Foreldreparet Maria og Erik forteller i hver sine kapitler i denne romanen. Maria har blitt rammet av depresjon, og orker nesten ingenting annet enn å ligge i senga. Hun prøver å komme seg opp, kle på seg, gå en tur, ha rutiner med å gå på bensinstasjonen og hente seg en kopp kaffe, men selv slike små oppgaver er det vanskelig å finne krefter til.
Imens må Erik holde tak i alt med hus og hjem; det er ikke lite, når de har to barn som skal følges opp og han har full jobb. Av og til kan det nok være vanskelig å akseptere at Maria ikke bare "kan ta seg sammen" og bidra litt.
Boka er lettlest til tross for tungt tema, og sikkert til å kjenne seg igjen i for mange.
