«En delt på to» av Kaia Linnea Dahle Nyhus

Flamme forlag 2025

Oda er vokst opp med mamma. Så blir hun stor, flytter på hybel, blir etter hvert sammen med Espen og flytter sammen med ham i en blokkleilighet. Egentlig ville hun at de skulle bodd i villa, men det synes Espen er så mye styr og jobb, så det blir leilighet. Det er litt fram og tilbake om de skal ha barn, men så blir Oda gravid, så da blir det bebi på dem. 
Livet er ikke alltid så enkelt, det er krevende å bo med andre, og ekstra krevende når man har barn, for barnets behov må gå foran. Dette får også Oda og Espen erfare.

Romanen er skrevet i en naiv stil, fortellerstemmen jeg hører for meg er lys og pludrete. Men under dette smått humoristiske laget, ligger alvoret.
Romanen skiller seg ut med denne stilen, og jeg likte at boka var så lettlest. Her ligger mye mellom linjene, det er mye å fundere og undres over.

«Den kvelden vi ble ekte» av Linda Eloise Pedersen

Bonnier norsk forlag 2025

Elvira har byttet skole midt i tiende klasse fordi hun på den forrige ble utsatt for brutal mobbing. Nå som hun har fått en sjanse til å starte på nytt, gjelder det å finne venner og for all del ikke komme på kant med noen! Heldigvis blir hun snart inkludert i en venninnegjeng som virker veldig lovende. Bare at de andre jentene i gruppa finner på at Elvira skal få en challenge, nemlig gjøre Johan i klassen forelsket i seg, og så dumpe ham. Litt motvillig går hun med på det, vennskap er jo noe man må investere i, ikke sant? Det går greit å få kontakt med Johan og det utvikler seg som det skal, bare at Elvira begynner å like ham på ekte, og DET var jo ikke etter planen.

Dette er en velskrevet ungdomsroman med bra driv. Det hører med en sidehistorie; noe som skjedde for mange år siden, som nå dukker fram i lyset igjen og som angår Elvira.
Jeg likte romanen veldig godt! Et relativt stort persongalleri og denne sidehistorien som man hopper til og fra, gjør kanskje at den passer best for de trente leserne.

Nominert til Uprisen 2025.

«Kjærlighet og andre katastrofer» av Sophie Kinsella

Oversatt av Roger Ødegaard
Gyldendal 2025

Sasha har over noe tid blitt stadig mer overarbeidet. En dag - som følge av et slags fluktforsøk fra den uholdbare situasjonen - møter hun bokstavelig talt veggen. Hun trenger en skikkelig time-out! Mora ordner med et opphold i Rilston, det som var ferieparadiset for Sasha som barn. Litt originalt å dra dit vinterstid, men desto fredeligere. For fred og ro er det hun trenger!
Mora har utgitt seg for å være Sashas personlige assistent, og gitt instrukser til hotellet som får de ansatte til å tro at Sasha er en helseguru som bare driver med yoga og inntar grønnkålsmoothier; det blir et image hun skal få slite litt med. Hun får også slite med surpompen Finn. Enda så stor og folketom stranda er, føles den for liten når hun gjør sitt beste for å unngå å støte på ham.

Kinsella på sitt beste - en morsom og romantisk historie til å drømme seg bort med.

«Menn som faller» av Ellen Sofie Lauritzen

Cappelen Damm 2025

Selna Bru fyller 40 år idet romanen åpner. Og det er neimen ikke mye å glede seg over, arbeidsløs og mislykket på alle mulige vis som hun er. Men så får hun med seg et innlegg på sosiale medier om forfatteren RT Remi; en film viser at han faller død om på gata, og kommentarene røper at det er mange som synes dette er godt nytt. Det synes også Selna. For det var RT Remi som forårsaket at hun ble kastet ut av det gode selskap.
Ikke lenge etter blir Selna kontaktet av forleggerlegenden Beatrice James som ber Selna skrive en true crime-biografi om RT Remi. Og det må skje fort, før RT Remis forlag rekker å gi ut sin biografi som sikkert skal hylle RT Remi noe voldsomt. Her må det sikres at det sanne bildet av mannen kommer fram!
RT Remi var siktet for å ha dopet og voldtatt flere kvinner, men ble frikjent. Selna starter researchen, men oppdager at det er flere ting som ikke stemmer så godt med bildet hun har planlagt å ende opp med - den slu voldtektsmannen som lyktes med å slippe unna straffen...

Vi følger Selnas jakt på kilder og informasjon, og litt for litt får vi vite sammenhengen. 

Forlaget presenterer boka som «en drivende psykologisk spenningsroman». Det synes jeg kanskje er å ta i litt, men boka er absolutt engasjerende. Godt komponert og fortalt i en humoristisk, slagferdig stil. 

«Du vil kjenne eit lite stikk» av Ingvild Skølt

Aschehoug 2025

Hanne er ferdig med legestudiet, no ventar turnustenesta på Granmo sjukehus. Her får ho fort forståing for kvar i hierarkiet ho høyrer til - ho skal i alle fall ikkje ha sitjeplass ved møtebordet, det er det berre overlegane som har. Men lågt i hierarkitet til tross; ho blir regelrett kasta ut i det. Viktige avgjerder og vanskelege tilfelle blir hennar ansvar å ta hand om åleine. Det vil seie: Eigentleg er det ein ho skal kunne stø seg på, men han verkar meir oppteken av å skjerme seg sjølv enn verkeleg å vera til hjelp for ein nyklekka lege.
Det skjer dramatiske ting som Hanne kjenner skuld for ikkje å ha handsama bra nok. Er ho lege på ekte, eller er ho av dei som berre var skuleflink, som ikkje egnar seg og bør lukast vekk? Usikkerheita er stor.

Boka er velskriven, med gode skildringar og bilete. Nokre bilete er kanskje vel opplagte, som at Hanne går omkring i ein altfor stor legefrakk.
Hanne og mora sine replikkar er dei einaste på nynorsk - alle andre pratar bokmål. Kanskje er dette og eit litt opplagt bilete på at Hanne kjenner seg utanfor på staden ho har flytt til.

På same vis som Hanne kjenner seg ute av stand til å passe på pasientane sine, tek ho heller ikkje særleg godt vare på seg sjølv. Ho et nesten ingenting, piskar seg sjølv ut på lange joggeturar, driv seg sjølv til fysisk og mentalt samanbrot.
Men så kan det jo vere at det skjer ting som er meir positive enn negative, som får ting til å snu? Eg røper ingenting, her må du lese sjølv!

Eksempel på ein god skildring, åpninga av romanen side 6:
«Sjukehusblokka tronar i utkanten av byen, som eit Soria Moria i betong. Det er eit bygg som veit best, tilbakelent og ruvande, i den veldige skuggen heng både varsku og håp. Vindauga er rad på rad i åtte etasjar med teieplikt og gardiner som er trekte for, innanfor er livet og døden og alt imellom.»
Og side 113:
«Fortvilinga flyt fritt utover golvet. Gråten trekkjer seg inn i fillerya, angsten skvulpar mot tapeten.»

Forfattaren er sjølv lege, og dette er debutromanen hennar. Ein solid debut, her kan du bli både oppslukt og engasjert.