«Evelyns innboks» av Victoria Durnak

Flamme forlag 2021

Evelyns innboks er blitt hacket og befinner seg nå åpent tilgjengelig på internett. Som følge av at private meldinger slik er kommet på avveie, har ekteskapet gått føyken, barna vil ikke snakke med henne, og hun har fått sparken.

Romanens handling er lagt til tiden etter "jordskjelvet" har skjedd. Jeg hadde forventet mye drama, følelser og tanker, men det jeg opplever er at Evelyn i all hovedsak kjenner oppgitthet. Jeg tenkte nok at forfatteren skulle skapt mye mer ut av en i utgangspunktet interessant ide, og ble rett og slett litt skuffet.

«Svanesang» av Nikolaj Frobenius

Gyldendal 2021

Jonathan er yngste sønn av den suksessrike megleren Adrian Svane. Rett etter 70-årsdagen sin drar Adrian til fjells sammen med den gode vennen og forretningspartneren Tim Vernon. Etter ikke å ha kunnet oppnå kontakt med Adrian i løpet av oppholdet, blir familien uroet og sørger for å få sjekket om alt er i orden. Til stor forskrekkelse og bekymring blir hytta funnet forlatt, og det er spor etter kamp. Tim blir senere funnet død i ei steinur like ved hytta, mens Adrian er sporløst forsvunnet. Jonathan, som er journalist, søker å finne svar på hva som kan ha skjedd. Det han finner er ikke lystelig - her florerer det av tvilsomme forretninger, utroskap og han får en fornemmelse av at noen som vil ham vondt, er etter ham. Det viser seg fort at dette er mer enn bare en følelse...

Deler av romanen var spennende, men som helhet ble dette for uoversiktlig og sprikende i tema og handling. Ikke noen stor leseropplevelse for meg, altså, men andre kan jo finne historien dramatisk og underholdende?

«Elskeren» av Helene Flood

Aschehoug forlag 2021

Rikke bor med ektemannen Åsmund og barna Emma og Lukas i en firemannsbolig i Kastanjeveien på Tåsen, som framstår som et på alle måter harmonisk og fredelig bosted. Naboene omgås hverandre på vennskapelig plan, akkurat passe nært til at det er hyggelig uten å bli klamt. Så skjer et drap. Den som blir drept er en Rikke har hatt et hemmelig forhold til, og dørloggen til hoveddøra i huset viser at det mye sannsynlig er en fra innsiden som har begått drapet. Rikke kan ikke holde hemmeligheten sin skjult for politiet, men hun vil ikke røpe akkurat alt. Det blir en vanskelig balansegang mellom å fortelle nok til at politiet kan finne drapsmannen, men ikke så mye at hun eller familien blir alt for skadelidende.

Av samme forfatter har jeg lest Terapeuten (2019). Den var jeg ikke så begeistret for, selv om den også hadde gode partier, men årets roman synes jeg er spennende hele veien. Persongalleriet er oversiktlig, jeg liker også at store deler av handlingen er konsentrert om firemannsboligen på Tåsen. Siden det er Rikke som forteller, holdes spenningen ved like helt til slutten av romanen - i løpet av romanen har jeg som Rikke mistenkt alle som bor i huset, men løsningen er likevel overraskende. Dette synes jeg var elegant løst; dette var nervepirrende.

«Forbindelsen : Jensen vs. Cappelen, 16 tonn hasj og vår tids største politiskandale» av Torgrim Eggen

Kagge forlag 2017

Etter å ha hørt podkasten "Purk eller skurk" fikk jeg lyst til å lese mer om saken Jensen vs Cappelen. Hva skal man tro eller mene om denne saken? Det virker jo ikke som det er ført tydelige bevis på at Eirik Jensen var korrupt eller deltok i hasjimporten som Cappelen sto for, men hvordan kan han ellers dømmes til 21 års fengsel? Kan det være noe mer som offentligheten ikke kjenner til?

Torgrim Eggen fulgte rettssaken fra rettssalen, gjennom boka kan jeg leve meg inn i hvordan det var å være der, men det er selvfølgelig bare brokker og biter av helheten som boka klarer å dekke. Eggen har en elegant penn, og en humoristisk tilnærming til rettsdramaet. På en måte tenker jeg det er drøyt å fleipe når man omtaler en så alvorlig sak, men det er jo også befriende med en latter nå og da. Og som Piet Hein sa det: «Den, som kun tar spøg for spøg og alvor kun alvorligt, han og hun har faktisk fattet begge dele dårligt.»

Interessant og lesverdig bok om en merkelig og vanskelig sak.

«Sinnapsykologen» av Synne Sun Løes

Cappelen Damm 2021

Idunn (49) er psykolog og sint. Hun er ikke sint på klientene sine, men på systemet. Så da hun en morgen kommer på jobb idet en misfornøyd klient stiller seg opp med et helt lager av egg hun vil kaste på bygningen som huser DPS (Distrikspsykologisk senter), så slår Idunn like godt lag og slenger i vei noen egg hun også. (Etterpå får hun tenkt seg om, og håper ingen på jobb oppdager at hun var med på det.)
Hjemme har hun sønnen på 19, men nå skal han reise i militæret. Hun gruer seg fryktelig til å ta avskjed med gutten, kanskje er det noe av den samme separasjonsangsten som gjør at Idunn har vanskelig for å avslutte med klientene sine på DPS også?

Det er mye å like ved denne romanen; den har en humoristisk tone og tar flere persontyper på kornet, både av ledere, medarbeidere og klienter.
Jeg får assosiasjoner til Nina Lykkes Full spredning. Lykkes roman har en lege som hovedperson, som også er sint. Hun virker dog mest sint på pasientene sine, for alt de kommer og sutrer over og tror at hun skal fikse så lett som en plett. Og der Lykkes lege snakker med skjelettet i hjørnet, samtaler Idunn med Freud, som hun forestiller seg kommer innom og som til og med kan bli med rundt i lomma hennes.
Akkurat de samtalene var ikke noe for meg, brevene til Bent Høie syntes jeg heller ikke ga så mye, men andre lesere kan jo like disse delene? Utover i boka ble det en del skumming for meg; jeg føler nesten at jeg burde lest nøyere for å ha "lov" til å blogge om den. Men som sagt synes jeg det var partier som var bra, og jeg tror det kan være lesere - som kanskje ikke har lest Full spredning - som synes dette er originalt og engasjerende.