torsdag 14. oktober 2021

«Sinnapsykologen» av Synne Sun Løes

Cappelen Damm 2021

Idunn (49) er psykolog og sint. Hun er ikke sint på klientene sine, men på systemet. Så da hun en morgen kommer på jobb idet en misfornøyd klient stiller seg opp med et helt lager av egg hun vil kaste på bygningen som huser DPS (Distrikspsykologisk senter), så slår Idunn like godt lag og slenger i vei noen egg hun også. (Etterpå får hun tenkt seg om, og håper ingen på jobb oppdager at hun var med på det.)
Hjemme har hun sønnen på 19, men nå skal han reise i militæret. Hun gruer seg fryktelig til å ta avskjed med gutten, kanskje er det noe av den samme separasjonsangsten som gjør at Idunn har vanskelig for å avslutte med klientene sine på DPS også?

Det er mye å like ved denne romanen; den har en humoristisk tone og tar flere persontyper på kornet, både av ledere, medarbeidere og klienter.
Jeg får assosiasjoner til Nina Lykkes Full spredning. Lykkes roman har en lege som hovedperson, som også er sint. Hun virker dog mest sint på pasientene sine, for alt de kommer og sutrer over og tror at hun skal fikse så lett som en plett. Og der Lykkes lege snakker med skjelettet i hjørnet, samtaler Idunn med Freud, som hun forestiller seg kommer innom og som til og med kan bli med rundt i lomma hennes.
Akkurat de samtalene var ikke noe for meg, brevene til Bent Høie syntes jeg heller ikke ga så mye, men andre lesere kan jo like disse delene? Utover i boka ble det en del skumming for meg; jeg føler nesten at jeg burde lest nøyere for å ha "lov" til å blogge om den. Men som sagt synes jeg det var partier som var bra, og jeg tror det kan være lesere - som kanskje ikke har lest Full spredning - som synes dette er originalt og engasjerende.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar