«Sangen om storken og dromedaren» av Anjet Daanje

Oversatt av Bodil Engen
Bonnier norsk forlag 2025

Yorkshire på 1800-tallet: Her vokser Eliza May Drayden opp. Hun og søstrene Helen og Millicent dikter opp sin egen fantasiverden. Da Helen dør, er det bare Eliza May og Millicent igjen og båndene mellom dem blir enda sterkere. Som voksne får de hver sin roman antatt, under mannlig pseudonym. Særlig Eliza Mays roman blir kjent og anerkjent, og lesere over hele verden er nysgjerrige på historien om de to kvinnene, spesielt Eliza May.
Noen år etter at Drayden-søstrene har gått bort, forsker Agnes Chambers på deres liv og verk. Hun har kommet over en liten skrivebok som tilhørte Eliza May. Men innholdet er gåtefullt. Den inneholder blant annet noen tabeller med bokstaver og tall; hva betyr disse? Og hvorfor skrev hun så slurvete og utydelig? Noen hevder boka overhodet ikke kan ha tilhørt Eliza May Drayden, og Agnes Chambers blir etter hvert stemplet som falskner.

Boka starter med fortellingen om Drayden-søstrene og deres familie, fortalt gjennom opplevelsene til Susan, ei kone som tok hånd om stellet av de døde i landsbyen Bridge Fowling. En periode var det mange dødsfall i Drayden-familien, og spesielt stellet av liket etter Eliza May satte varige spor i denne kona.
Videre i romanen fortelles historien til mange ulike personer og langt framover i tid (helt opp til vår nåtid og forbi), men alle har berøringspunkter med Drayden-søstrenes liv eller verk. Gjennom de ulike historiene får forfatteren belyst hvordan det kanskje hang sammen, de gåtefulle hendelsene knyttet til Eliza Mays død og begravelse, og helt til slutt får vi en mulig forklaring også på hva nedtegnelsene i skriveboken kan ha betydd.

Dette er en solid murstein av en roman. Hele 781 store og tettskrevne sider. Jeg holdt på å legge vekk romanen for å la den bero, heller å ta den for meg til sommeren når jeg har ferie. Men så ble jeg rett og slett så oppslukt at jeg bare fortsatte. Det tok tid å lese denne boka, men det var vel anvendt tid!
I flere av historiene behandles søsterkjærlighet, hvor tett et slikt forhold kan bli, nesten som de er to sider av samme person. Et annet tema er sykdom og død, og forfatteren viser hvordan skillet mellom de levende og de døde kan oppleves nesten transparent; kanskje om følelsene er sterke nok, så kan man av og til nå hverandre, fornemme eller berøre hverandre, selv om den ene er i live og den andre er vandret videre.

Forfatteren er inspirert av søstrene Brontës liv og verk.

«Syv timer og femten minutter» av Catherine Walsh

Oversatt av Lars Nygaard
Aschehoug 2025

Molly og Andrew bor begge i Chicago, men kommer opprinnelig fra Irland. Før jul i flere år etter hverandre møtes de på flyplassen i Chicago og havner tilfeldigvis på samme fly, og med seter ved siden av hverandre. Det første året blir det skikkelig rart og flaut, og året deretter ble det også kleint. Men de følgende årene snakker de godt sammen, oppdaterer hverandre på kjærlighetsfronten og på alt som skjer i livet for øvrig.
Men så - det tiende året de er på hjemvei sammen - er det uvær og flyet blir innstilt. Molly vet hvor mye det betyr for Andrew å komme hjem til jul (selv er hun ikke like sterk tilhenger av julefeiring), og jobber hardt for å finne en plan B, og kanskje C også. Alt for å komme tidsnok tilbake til Irland, så jula kan feires der.
Mens de baler med alternative reiseopplegg, havner de et sted tilfeldigvis under en misteltein og gir etter for oppfordringen om å kysse, for det er jo sånt man skal når man står under en misteltein! Molly blir overrasket over de sterke følelsene som settes i sving av dette ene, uskyldige kysset. Men hun gjør hva hun kan for å undertrykke det hun føler. For vennskapet med Andrew betyr så mye for henne - det vil hun ikke ødelegge!

Det hoppes en del fram og tilbake i tid i denne romanen. Nåtiden er da denne tiende flyturen finner sted, så hoppes det tilbake til de andre årene de har møttes. Men det er tydelig merket når hoppene gjøres, så det bør gå greit å henge med.

Det er Molly selv som forteller, i en kjekk og humoristisk tone som gjør dette til en sjarmerende, underholdende og rørende historie.

«Ruth Maiers dagbok : en jødisk flyktning i Norge» av Jan Erik Vold

Gyldendal 2007

Etter å ha lest Du eneste (2025) av Hilde Hagerup fikk jeg lyst til å lese mer om Ruth Maier og Gunvor Hofmo. Jan Erik Vold har skrevet biografier om begge, og nå er jeg ferdig med den om Ruth Maier.
Her gjengis dagbøkene hennes, det vil si de som finnes fortsatt. Ikke alle dagbøkene hun førte ble tatt vare på, men de fleste. Boka er illustrert med fotografier, og gjengivelser av noen av tegningene/maleriene som Ruth lagde.

Jan Erik Vold rammer inn Ruths dagbøker med forord, innledninger og epilog. Til sammen gir dette en god mulighet til å bli litt kjent med mennesket Ruth. Hun må ha følt seg alene som flyktning i Norge, mens søster, mor og mormor var kommet seg til England.
Så møtte hun Gunvor Hofmo, hennes tvillingsjel, og verden og framtida må ha fortont seg lysere. Men så endte det så katastrofalt med at Ruth ble sendt til Auschwitz i 1942, der hun ble drept den dagen hun kom dit.

«De ensomme hjerters bar» av Kjersti Herland Johnsen og Arnt Steffensen

Cappelen Damm 2025

Historien starter i London, der Lisa Winter har gjort karriere som advokat i et velrenommert firma. Kjæresten Martin har hun hatt i flere år, de er trygge på hverandre og har det bra. Han er arving til en barontittel, ansatt i samme firma som Lisa. Så frir han til henne under en romantisk middag. Alt er tilsynelatende perfekt!
Men. Lisa får et uventet brev fra en advokat i Oslo, byen hun kommer fra. Brevet kommer akkurat da hun er LITT irritert på Martin og firmaet, siden Martin fikk den overordnede stillingen hun hadde vært svært sikker på at skulle bli hennes. Og mora til Martin virker å ville kuppe bryllupsplanleggingen totalt og fastsetter bryllupet til et tidspunkt som føles for snart. Da passer det egentlig utmerket å ta en snartur til Oslo og finne ut hva advokaten der vil Lisa. Det viser seg å være en skikkelig overraskelse som venter på henne, og det hun så for seg som en snartur, må nesten bli et lengre opphold. Hun er nemlig arving til en hel bygård, inkludert en bar. Arven kunne ha vært utløst til en nett sum penger, men det hefter klausuler til arven, så slik kan hun ikke løse saken.

Handlingen er lagt til desember, og med ett kapittel per dag i adventsmåneden, kan den passe som kalenderbok. Mye av handlingen foregår i baren, så det passer bra med en ny drink hver dag, som vi får historien rundt. Oppskriftene til drinkene står bak i boka, så her kan man jo kose seg - jeg holdt på å skrive - "gløgg i hjæl" hele desember!

Boka er underholdende og sjarmerende, språket flyter lett. Kanskje er historien litt vel glatt, slik alt ordner seg og ting går liksom symmetrisk opp i en høyere enhet. Men det er bare en liten innvending; elskere av feelgood kan trygt gi seg i kast med denne.

«Stille grender» av Martin Baldysz

Samlaget 2025

Hausten 1902: Overkonstabel Johan Ryer bli sendt ut frå politistasjonen i Ålesund, til avsidesliggande Mardalen der det har skjedd eit brutalt drap. Han får systera Sonja med seg - det kan vera bra for henne å kome seg litt vekk frå byen, og det kan vera bra for Johan å ha henne og hennar klare hovud med på lag når saka skal oppklarast.
I Mardalen møter politimannen og den merkelege, lyssky systera ein del skeptiske folk, men og enkelte som er særs imøtekomande. Det er ikkje like lett heile vegen å halde den profesjonelle avstanden, men klarer dei berre å halde hovuda kalde, så går det vel å få løyst saka til slutt.

Dette syskenparet var eit interessant etterforskarpar og eit sympatisk bekjentskap, og at handlinga er sett til tidleg1900-tal og i ei lita bygd, likte eg og. Eg les gjerne fleire bøker om Ryer-paret; dette er annonsert er fyrste bok av ein serie.