«Blanke ark» av Johanna Schreiber

Oversatt av Ingrid Greaker Myhren
Gyldendal 2023

Vi skal igjen til Schantz forlag i Sverige, som vi ble kjent med i Mellom linjene (2022).
Denne gangen er det Clara som er hovedperson. Hun er redaktør for romaner i kjærlighet/feelgood-sjangeren, eller "romance" som det kalles i romanen. Hun kjenner seg litt presset i redaksjonen fordi hun mistet en tidligere salgssuksess-forfatter til et konkurrende forlag, og det er en stund siden hun fant noe opprinnelig svensk å presentere. Dessuten virker det som sjangeren hun liker å jobbe med, har lav status i de andres hoder, så her er det bare å stå på.
Så dumper det et manus i innboksen, og Clara er bombesikker; her har hun den svenske bestselgerforfatteren hun trenger! Hun tenker aldri annet enn at at forfatteren ved navn Mika Andersson er ei middelaldrende kvinne, og blir mildt sagt overrasket da det viser seg at forfatteren er mann, dessuten kjekk og hyggelig, og omtrent på hennes egen alder. Hvem skulle trodd at en mann kunne skrive så vakkert og forståelsesfullt om kjærlighet!? Clara får det strevsomt i tiden framover, for singel og kjærlighetshungrig som hun er, må hun for all del ikke få følelser for denne kjekke forfatteren - han har jo åpenbart både kjæreste og barn, og så bor han så inderlig langt unna, helt oppe i Kiruna. Men hjelp, det blir jo uansett kjempevanskelig å ha et profesjonelt forhold til ham. Hvordan skal dette gå!?

Romantisk og koselig underholdning.

«Når du går: flerstemte fortellinger om det som blir borte og det som blir igjen» av Ola, Lars og Kari Bremnes

Gyldendal 2023

Foreldrene til søsknene Ola, Lars og Kari - Ole og Randi Bremnes - er ikke lenger blant oss. Etter foreldrene har de et helt lager fullt av møbler og andre små og store gjenstander, kunst, papirer, minner. Hva skal de gjøre av og med alt sammen? Alle har de da alt de trenger, men kan man bare kaste det foreldrene samlet på?

Mens de rydder og ser gjennom og tar alle de vanskelige avgjørelsen om hva som skal skje med de ulike gjenstandene, mimrer de. De forteller i hver sine kapitler, minner fra barndom, ungdom og som ung voksen mens foreldrene fortsatt levde. De forteller også om foreldrene og besteforeldrene fra Bremnes.

Dette er en veldig fin og god bok, til å hedre foreldrene, deres liv og gjerning. Søsknene, som alle er visediktere, forteller litt om hvordan de har arbeidet fram viser, eller hvordan viser har kommet til dem; dette synes jeg er veldig interessant. Noen viser er gjengitt i boka, og de tilfører og bygger ut så boka favner enda bredere i tematikken. Her er det rom for latter, gråt og fundering over livets små og store gåter. Tusen takk for at dere deler flerstemt og samstemt, Lars, Kari og Ola!

Et sitat fra side 40, det er Kari som forteller: «Pappa var en forteller. Mamma måtte lures i gang. De store spørsmålene var ikke for henne, av typen: «Hvordan opplevde du krigen?» Da ble hun bortreist i blikket og så ut som hun var oppe i historie muntlig. Men spurte jeg om små, konkrete ting, kunne det åpne seg noe.»

«Som vi lekte» av Ninni Shulman

Oversatt av Kari Engen
Bonnier norsk forlag 2024

Ingrid, tidligere politietterforsker, har nettopp sluppet ut av fengsel. Nå flytter hun til den lille bygda Våmhus der hun håper hun kan leve et stille og skjermet liv, og kan ta opp igjen kontakten med datteren Anna, som har bodd hos fosterforeldre mens hun selv var i fengsel, og som nok må fortsette å bo hos disse til Ingrid og Anna har gjenopprettet nærhet og tillit.
Fra Våmhus forsvant det sommeren året før, i 1982, en gutt på tolv år som het Mattias. Klærne og sykkelen hans ble funnet i nærheten av elva, og politiet konkluderte med at gutten tok sitt eget liv ved å drukne seg. Men noe lik ble aldri funnet. Foreldrene, og særlig moren til Mattias, har aldri slått seg til ro med denne forklaringen, og Ingrid tar på seg, som privatetterforsker, å undersøke om det kan være en annen forklaring på at gutten forsvant. Kanskje han til og med er i live, holdt fanget et eller annet sted?

Romanen er spennende bygd opp, ved at vi får vite stadig litt og litt mer, både om hendelsene rundt Mattias, dette i egne tilbakeskuende kapitler, og om Ingrids fortid. Etter hvert som Ingrid nøster i saken, viser det seg at det absolutt kan være grunn til å mistenke mord i stedet for selvmord, og det er flere mulige kandidater som kunne ha stått bak et eventuelt mord.

Kriminal for den som liker mye fyllstoff utenom selve krimplottet, fra privatlivet til de forskjellige hovedpersonene.

«Kan inneholde spor av Tommy Roos» av Cecilia Klang

Oversatt av Eva Ulven
Aschehoug 2024

Tommy Roos (49, snart 50) bor og jobber i Forshammar, stedet han vokste opp og har levd hele livet. Som ung var han vokalist i et rockeband, men da han begynte å jobbe på hjørnesteinsbedriften på stedet, ble musikkarrieren lagt på hylla, og han levde i stedet det trygge, gode livet, med kone og to barn, hus, bil og hage. Men så skjer det han overhodet ikke hadde sett komme; kona vil skilles!
Kan han klare å vinne henne tilbake? Kan livet ha noen som helst verdi om han skulle måtte la henne gå og fortsette livet uten henne?

En blurb på forsiden av boka sammenlikner romanen med bøkene av Fredrik Backmann, og denne gangen synes jeg blurben treffer. Dette er humoristisk feelgood, men om alvorlige tema og med det som føles som ekte mennesker i hovedrollene. Romanen slutter uten at alle løse tråder er samlet, og jeg leser på forlagets nettside at dette er første bok i en serie kalt Forshammar.
Litt til å kjenne seg igjen i, litt til å drømme seg bort med; jeg leser gjerne neste bok i serien også.

«Andromeda» av Therese Bohman

Oversatt av Monica Aasprong
Aschehoug 2024

Studenten Sofie starter som aspirant i det anerkjente forlaget Rydén. Hun blir etter hvert kjent med en av de gamle ringrevene i forlaget, Gunnar Abrahamsson, som blant annet står bak forlagets serie Andromeda - der spesielt gode bøker har fått en framskutt plass. Gunnar fatter interesse for Sofie, og sakte blir de bedre kjent. Det hender etter hvert at de deler en flaske vin på noe som kan ses på som stamrestauranten til Gunnar, der de har lange samtaler. Det skjer ingenting umoralsk mellom dem, selv om Sofie iblant kan ha fantasier om at noe kunne skje; Gunnar er gift og oppfører seg uklanderlig.

I del to av romanen overtar Gunnar fortellerstemmen; Sofie forteller i første del. Han forteller blant annet om en annen ung kvinne som arbeidet i forlaget, og hvordan ting kom på skjeve mellom dem. Noe som gjorde ham enda mer forsiktig i sin senere omgang med yngre kvinner.

Jeg har av samme forfatter lest Den andre kvinnen (2017), også der behandler hun noe av det samme temaet; kjønn og maktkamp/posisjonering mellom kjønnene ved hjelp av ulike og også ufine metoder.

Jeg synes romanen har en melankolsk grunntone, det er noe gammelmodig med språket og det finnes ikke hastverk her. Dette sett i lys av hvordan hovedpersonene og deres syn på litteraturen og samfunnet framstår, så tenker jeg det er som en honnør til dem. Jeg synes både romanen og hovedpersonene er sjarmerende bekjentskap.

Et sitat fra side 149, der Gunnar går gjennom morens leilighet etter at hun er død.
«Og jeg tenkte at hun var en av så mange, av hele generasjoner av svensker som hadde lagt ut på vandring fra landet inn mot byen, og til slutt kom fram og bygde seg en ny tilværelse der, litt tafatt, men med god vilje. Som i hjertet likte det gamle, men med hjernen omfavnet det nye: Det er bra med det som er moderne, det er bra med det som er lyst og hygiensk, det er bra med ideer som alle synes er bra.»