Aschehoug 2024
Studenten Sofie starter som aspirant i det anerkjente forlaget Rydén. Hun blir etter hvert kjent med en av de gamle ringrevene i forlaget, Gunnar Abrahamsson, som blant annet står bak forlagets serie Andromeda - der spesielt gode bøker har fått en framskutt plass. Gunnar fatter interesse for Sofie, og sakte blir de bedre kjent. Det hender etter hvert at de deler en flaske vin på noe som kan ses på som stamrestauranten til Gunnar, der de har lange samtaler. Det skjer ingenting umoralsk mellom dem, selv om Sofie iblant kan ha fantasier om at noe kunne skje; Gunnar er gift og oppfører seg uklanderlig.
I del to av romanen overtar Gunnar fortellerstemmen; Sofie forteller i første del. Han forteller blant annet om en annen ung kvinne som arbeidet i forlaget, og hvordan ting kom på skjeve mellom dem. Noe som gjorde ham enda mer forsiktig i sin senere omgang med yngre kvinner.
Jeg har av samme forfatter lest Den andre kvinnen (2017), også der behandler hun noe av det samme temaet; kjønn og maktkamp/posisjonering mellom kjønnene ved hjelp av ulike og også ufine metoder.
Jeg synes romanen har en melankolsk grunntone, det er noe gammelmodig med språket og det finnes ikke hastverk her. Dette sett i lys av hvordan hovedpersonene og deres syn på litteraturen og samfunnet framstår, så tenker jeg det er som en honnør til dem. Jeg synes både romanen og hovedpersonene er sjarmerende bekjentskap.
Et sitat fra side 149, der Gunnar går gjennom morens leilighet etter at hun er død.
«Og jeg tenkte at hun var en av så mange, av hele generasjoner av svensker som hadde lagt ut på vandring fra landet inn mot byen, og til slutt kom fram og bygde seg en ny tilværelse der, litt tafatt, men med god vilje. Som i hjertet likte det gamle, men med hjernen omfavnet det nye: Det er bra med det som er moderne, det er bra med det som er lyst og hygiensk, det er bra med ideer som alle synes er bra.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar