«Hvert skritt du tar» av Lisa Jewell

Oversatt av Anita Garmannslund
Utgitt av Cappelen Damm 2020

Joey (eller Josephine) vender hjem etter fire år i utlandet. Fra utenlandsoppholdet har hun med seg ektemannen Alfie, som hun kanskje giftet seg litt forhastet med. De flytter inn til Joeys bror, Jack, som er gift med Rebecca. Huset deres er romslig og Jack vil gjerne ha dem hos seg. I det minste til de har fått seg gode jobber og råd til å etablere seg.
Da Joey treffer en av naboene, den respekterte rektoren Tom Fitzwilliam, kjenner hun en sterk og nesten uimotståelig dragning mot ham. Det er noe ved ham, noe veldig tiltrekkende; det betyr ingenting at han er mye eldre enn henne, er gift og har en sønn som snart er voksen.
Bess, en av elevene ved Toms skole er også veldig betatt av Tom. Hun er bare femten, og venninnen Jenna forsøker å passe på henne og hindre henne i å gjøre noe dumt. Til sin forskrekkelse oppdager hun at rektor Tom ser ut til å ha noen skjelett i skapet, og det blir enda viktigere for henne å holde Bess unna ham...

Lisa Jewell er en engelsk forfatter som jeg kjente til som forfatter av feelgood- og kjærlighetsromaner. Jeg har ikke vært fristet til å lese noe av henne tidligere, men da jeg leste vaskeseddelen syntes jeg denne virket spennende, for psykologiske thrillere er noe jeg kan like. Spenningen er godt porsjonert utover, slik at jeg holder på nysgjerrigheten og ønsker å lese videre. Og løsningen på saken kom overraskende, så forfatteren har lyktes i å lure meg til å se dit hun vil. Lett og underholdende spenningsroman.

«Fallesjuke» av Randi Fuglehaug

Utgitt av Kagge forlag 2020

Journalisten Agnes har flytt attende til Voss etter mange år i byen. Dette året startar Ekstremsportveko på Voss ekstra ekstremt, med ein kvinneleg fallskjermhoppar som stupar i bakken og døyr. Det viser seg ganske snart at fallskjermen til den omkomne var tukla med, og politiet startar drapsetterforsking. Agnes kjente den omkomne og venninnene hennar frå ungdommen, og dette i tillegg til at ho har ein god ven som jobbar i politiet, kan gje henne tilgang til viktig informasjon.
Sjølv om redaktøren tek henne av saka, held ho fram med undersøkinga, og sakte, men sikkert sirklar ho inn kva som har skjedd, kva som var motivet, og kven mordaren er.

Det er ganske vanleg at journalistar spelar hovudrolla i krim. Dei er jo flinke til å grave, tenkje utanfor boksen, og ikkje treng dei ta omsyn til dei strikte reglane som politiet må rette seg etter.
Forfattaren er sjølv journalist, og Fallesjuke ser ut til å vera hennar debut som forfattar av skjønnlitteratur for vaksne. Fuglehaug har ei sikker forteljarstemme; tonen er kvikk og litt humoristisk. Persongalleriet blir litt vel stort, handlinga kunne vore meir spennande, men den kvikke tonen og den smått sjølvironiske hovudpersonen er som eit friskt pust og kan åleine bera historia ganske langt.

«Mørk ild» av C.J. Sansom

Oversatt av Knut Johansen
Utgitt av Press forlag 2009

Vi er i London i 1540. Advokat Shardlake skal forsvare ei ung kvinne som er tiltalt for mord, men blir også satt i sving av Thomas Cromwell, kongens viktigste mann, i en sak som viser seg å være både innfløkt og farlig. Det handler om en nesten magisk væske, så brennbar at den sluker alt. Denne såkalte greske ilden kan være et mektig kampmiddel, men må for all del ikke falle i gale hender...

Dette er bok nummer to i en serie om Shardlake; jeg har ikke lest den første, men det gjorde ingenting for lesingen av denne.
For deg som liker historisk krim, eller en god fortelling som varer en stund; denne boka er på over 550 sider.

«Kan jeg bli med deg hjem : noveller» av Marie Aubert

Utgitt av Oktober forlag 2016

Dette er en fin novellesamling jeg ikke har så mye å skrive om. Dette er lettlest og engasjerende; jeg leste i boka på senga om kvelden og tenkte jeg skulle lese bare ei novelle, men det ble til at jeg leste ei til, og ei til, for det gikk så fort og greit unna.

Jeg har tidligere lest Voksne mennesker av samme forfatter, og jeg liker det hun gjør. Helt klart en forfatter jeg vil følge med på i fortsettelsen.

«Alle andre» av Sally Rooney

Oversatt av Tiril Broch Aakre
Utgitt av Armada 2019

Connell og Marianne går i samme klasse, men i løpet av skoledagen snakker de ikke med hverandre. Connell er en av de kule, en av de som er godt likt og har mange å henge med, mens Marianne regnes som spesiell og overlegen eller noe; hun holder seg i alle fall for seg selv og når hun sier noe er det helst noe litt vel direkte og kanskje provoserende eller sårende.
Men på fritiden begynner de to å snakke og være sammen. Connells mor vasker nemlig hjemme hos Marianne, og han kommer kjørende for å hente moren. Noen ganger kommer han litt tidlig og må vente på at moren skal gjøre seg ferdig, og da byr det seg anledninger for at han kan snakke med Marianne.
Det utvikler seg etter hvert til et vennskap mellom de to, og de har sex. Men Connell vil ikke at de skal vise ute blant folk at de er kjærester eller sammen. I starten er det greit for Marianne, men etter hvert kjenner hun kanskje at det er sårende, som at hun ikke er bra nok. Og det de to deler, betyr det ingenting for ham?

Dette kunne vært en lettbeint feelgood- eller kjærlighetsroman å dømme etter fargene på omslaget, men å sette slike merkelapper skaper visse forventninger som du ikke får helt oppfylt i denne boka. Jeg vil si du får mer, du blir kanskje overrasket, og kanskje blir du litt sliten av å håpe det beste for disse to; at de skal finne ut av hverandre og klare å holde sammen gjennom studietida hvor de ikke bor på samme sted og treffes sjelden. Dette er en interessant og velskrevet historie med tema vennskap, kjærlighet, mellommenneskelige relasjoner.

På biblioteket mitt står boka sammen med voksenlitteraturen, men romanen kan absolutt passe for ungdom og unge voksne.

Originaltittelen er Normal people, noe jeg synes er en bedre tittel enn den norske. Og du har sikkert fått med deg at boka er filmatisert til en TV-serie med samme navn, altså Normal people.