«Rookie : en Tinius-thriller» av Stein Morten Lier

Utgitt av Aschehoug, 2012

Tinius hacker seg inn på facebook-kontoen til prektige Malin, som går i samme klasse. Han oppdager at hun melder med en Andreas Lund, som visstnok leter opp modeller for ulike modellbyråer. Tinius' magefølelse sier ham at Andreas Lund ikke har rent mel i posen, men at han i virkeligheten er en pedofil som gir seg ut for å være modellagent for å komme i kontakt med unge jenter. Tinius – som vet en del om politiarbeid, siden moren er politi – begynner å gjøre undersøkelser helt på egen hånd, og plutselig sitter han midt i klisteret…

Dette er en action-preget, lettlest bok som kan fenge både gutter og jenter. Temaet er aktuelt og hendelsesforløpet ganske sannsynlig, samtidig som det ikke er altfor lett å gjette sammenhengene.

I følge forlaget er dette den første boka i en ny thriller-serie for ungdom, og jeg ser absolutt fram til flere bøker om Tinius.

«Nærmere høst» av Marianne Kaurin

Utgitt av Aschehoug, 2012

Oslo, 1942. Familiefaren Isak Stern opplever at det for ham som jøde blir stadig vanskeligere å drive forretning. Isak vil skjerme familien sin for det vonde han kjenner bygge seg opp omkring dem. Omhyggelig skjuler han for døtrene og kona at omsetningen synker, og at han stadig oftere møter tilgrisede butikkvinduer om morgenene. «Jødepakk» og andre hatske ord vasker han vekk, før døtrene Sonja og Ilse kommer noe senere på dagen for å hjelpe til i klesforretningen. Han vet at problemene ikke lar seg skyve under teppet i det lange løp, han vet at han bør gjøre noe, men han vet ikke hva. Derfor skyver han problemene foran seg.

Så en morgen blir han hentet av politiet. Døtrene opplever at moren ramler helt sammen etter at faren er blitt arrestert. Noen uker senere blir også resten av familien Stern hentet av politiet. Bare Ilse slipper unna, for hun ikke er hjemme da politiet kommer; hun var i marka med en gutt dagen før, og kom ikke hjem om natta. Den eldste søsteren og moren er svært bekymret for henne – faren også, da han får vite at hun er savnet. Men kanskje er det ikke Ilse det er størst grunn til å bekymre seg for…

Denne ungdomsromanen er forfatterens debut, og dette er meget solid arbeid. Å legge handlingen til en så godt kjent tidsperiode og klare å gjøre det spennende, er ikke lett; siden vi kjenner til hvilken skjebne jødene led under krigen og derfor aner hvor det bærer. Men forfatteren lykkes i å engasjere og bygge opp spenning.

Kanskje kunne jeg tenkt meg en litt mer sparsom komma-bruk, men dette er nok smak og behag. Forfatteren ønsker kanskje at jeg som leser ofte skal ta pauser, dvele og fordøye, mens jeg foretrekker større flyt og at det blir opp til meg selv å sette en del av pausene.

Perspektivet skifter mellom søstrene Sonja og Ilse Stern, faren, nabogutten Herrmann og enda flere. Dette er med på å belyse hendelsene fra flere sider; flere fasetter kommer fram. Bakdelen med dette valget, er at jeg i deler av boka mister den gode kontakten jeg fikk med Ilse i starten av romanen; den som gjorde at jeg ser på Ilse som bokas hovedperson.

Men dette er en sterk og engasjerende roman som jeg absolutt anbefaler. Romanen er også nominert til to priser: Uprisen - beste ungdomsroman 2013, samt Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur utgitt 2012.

«Charliblogg» av Eldrid Johansen

Utgitt av Cappelen Damm, 2012

Charlotte og moren hennes flytter fra Oslo og til et lite sted på ei øy. Hun opplever det som svært vanskelig å komme innenfor med de andre jentene i klassen, føler seg utfrosset og lengter bare hjem. Men så får hun en kjempeidé; hun oppretter en anonym blogg – Charliblogg – der hun fantaserer om et helt annet utfall av den nye tilværelsen sin. Hun skriver om hvor vellykket hun er, viser tøffe antrekk hun setter sammen, skriver at hun blir tatt imot med åpne armer av alle de kuleste folkene på det nye stedet. Og så driter hun ut folk i klassen og folk i lokalsamfunnet hun tilfeldigvis møter eller bare har hørt litt om – hun legger ut bilder hun redigerer til det ukjennelige først, og hun bruker selvfølgelig ingen ekte navn. Dette er morsomt, og Charlotte får avreagert fra alt hun opplever som håpløst.

Charliblogg blir en kjempepopulær blogg. Hun får snart henvendelser fra firmaer som vil sende henne vareprøver, og hun tar imot.

Men har hun vært forsiktig nok? Hun tror ikke noen på øya leser bloggen hennes og blir etter hvert kanskje litt uforsiktig med hva hun legger ut…

Denne ungdomsromanen tar opp et aktuelt og viktig tema. Historien om Charlotte viser hvor lett man glemmer seg og bruker altfor harde ord på nettet. Ord som kan knuse andre og i neste runde ødelegge for en selv.

Jeg følte av og til at historien ble litt klisjé – det er som om man har lest varianter av denne historien noen ganger før – og språket er for sterkt krydret med engelsk slang etter min smak. Men leserne boka er ment for – ungdom fra 11-12 år – vil kanskje synes at forfatteren har greid å gi et troverdig inntrykk av hvordan dagens ungdom uttrykker seg muntlig og på nettet, og synes sikkert jeg er håpløs som kritiserer dette.

En spennende og engasjerende bok er det i alle fall, som jeg slukte i løpet av kort tid.

«Engelen i djevelgapet» av Levi Henriksen

Utgitt av Cappelen Damm, 2012

Astrid, snart 11 år, har ikke lyst til å bli voksen. Voksne er så svikefulle, gjør og sier så mye slemt. Hun vil være barn for alltid. Astrids foreldre er skilt – det er imot Astrids vilje. Astrid bor annenhver uke hos mor, annenhver uke hos far. At mor og far har funnet seg nye kjærester, er fælere enn alt. Det gjør det nemlig ekstra vanskelig for Astrid å få mor og far til å bli sammen igjen.

Men Astrid har lagt en genial og dristig plan som inkluderer kjettingtang, tørrmat og ei øde øy. Kanskje…

Dette er en litt humoristisk og ganske spennende fortelling om Astrids spenstige planer for å få mora og faren til å bli sammen igjen. Jeg kan nok finne noen småting å utsette, som at enkelte dialoger i boka virker kunstige, og flere av enkelthendelsene i boka virker lite sannsynlige. (Jeg synes for eksempel det er litt rart at Astrid, som er så belest og oppegående, ikke har fått med seg at mobiltelefoner kan brukes til å ringe 113, selv om kontaktkortet er tomt.)

Språket kunne vært bearbeidet noe mer. Men boka er skrevet for barn fra 9-10 år, og målgruppa tror jeg vil synes denne boka er spennende, de vil heie på Astrid og helt sikkert glede seg over hvordan historien slutter.

«Den sommeren pappa ble homo» av Endre Lund Eriksen

Utgitt av Aschehoug, 2012

Arvidsjaur (eller helst bare Arvid) er med pappa på sommerferie i campingvogna. I ferien blir de naboer med Indiane og pappaen hennes, som er homo. Selv om Indiane og Arvid drar på fisketur sammen, og gjør en del andre ting i lag, så er de ikke kjærester, altså.

Når pappaene deres ser ut til å like hverandre litt for godt, finner Arvid og Indiane det best å passe ekstra godt på, så ikke Arvids pappa også blir homo…

Dette er en artig historie om pubertet, forelskelse, seksuell identitet og om hvor kjempetolerante vi er mot folk som er annerledes, helt til vi står ansikt til ansikt med dem...

Arvid har ingenting imot homofile mennesker, selvfølgelig, men han vil absolutt ikke at pappa skal være det! Å sette seg inn i Arvids situasjon, gir oss en liten aha-opplevelse i forhold til dette med toleranse, synes jeg.

Humor og tempo gjør boka ganske lett å lese. Det er Arvid som forteller; han fører en slags feriedagbok i gjesteboka som ligger i den verdensberømte utedassen Indianes pappa har bygd.

Det er spennende å følge med på hvordan forholdet mellom pappaene utvikler seg – er det tilfelle at Arvids pappa holder på å bli homo, eller er det bare noe Arvid innbiller seg? Og det er også spennende å følge med på forholdet mellom Arvid og Indiane. Selv om Indiane er yngst av dem, virker hun mye mer klar for å utforske dette med kjærester og kyssing.

En herlig beskrivelse av Arvids første kyss, s. 39:

«Så bøyde hun seg ned mot meg, hestehalen falt ned og daska meg i øynene så jeg ikke så ordentlig. Men jeg kjente noe vått mot munnen, som pressa på. Hun kyssa meg.

Først fikk jeg panikk. Jeg stritta imot, men hun hadde jo det sleipe grepet som jeg satt fast i, så det nytta ikke. Jeg vred og vrengte meg, men det hjalp ikke, og leppa mi skrapte mot strengen hennes. Jeg skifta strategi. Jeg lot som om jeg ga meg, bare gjorde meg slapp. Og det utnytta selvfølgelig hun – og pressa hele den store tunga inn i munnen min.

Hvordan det føltes?

Som å ha ei levende snegle i munnen. Det er ikke noe jeg vil anbefale.»

Arvid er 13 og Indiane er 12. Boka passer nok best for gutter og jenter fra 10-11 år.