Mitra er på fest og føler seg helt på høyde med situasjonen. Hun vet at Yousef kommer hit, og hun forventer at de nå blir sammen på ordentlig - fra før har de hatt fine samtaler og kysset litt. Stor blir skuffelsen og forargelsen da hun skjønner at Yousef likevel ikke er interessert i henne, men i Sanna! Mitra har ikke noe til overs for Sanna fra før, og etter dette...
Vel, vel. Benjamin, eksen til Sanna, er også på festen. Mitra koser seg litt med ham - hun er ikke oppriktig interessert, men hvis det kan ergre Sanna at han allerede har glemt henne og gått videre, så er det absolutt verdt en innsats.
Men ting utvikler seg ikke helt som Mitra har tenkt; ikke at alt var så fryktelig gjennomtenkt, heller. Hun skulle bli respektert og sett opp til i venninnegjengen, i enda større grad enn før. Men i stedet blir hun assosiert med intriger og trøbbel. Som om hun ikke har nok å hanskes med fra før; foreldrene skal skilles, lillebror sliter på skolen. Og Mitra har en stor, vond hemmelighet hun ikke har tenkt å dele med noen...
I starten av denne ungdomsromanen er det vanskelig å holde med Mitra, slik hun oppfører seg. Men etter hvert forstår man mer av hvorfor hun handler som hun gjør, og selv om oppførselen ikke kan unnskyldes, så kan man forstå hvordan det går som det gjør.
Det er Sanna selv som forteller, i en oppesen, selvgod tone, i alle fall i første del. Etter hvert blir det mer nyansert, og forfatteren får til en utvikling i Mitras personlighet som virker sannsynlig. Og som representerer håp om at ting kan ordne seg, bare man tør å være åpen om problemer og klarer å ta imot hjelp.
Om vennskap, intriger, ubesvart forelskelse og psykiske vanskeligheter.
Dette er fjerde bok jeg leser av Alaei; de andre har jeg omtalt her: Tidligere bøker av Alaei
