Aschehoug 2025
På en flyplass i Nord-Sverige har to kvinner innfunnet seg. Den ene er Haralds kone, den andre er Haralds mamma. Begge er der på flyplassen for å hente Harald, og begge er bestemt på å ta ham hjem til seg.
Vær og føre gjør at flyet blir veldig forsinket. Mens de venter kan de ikke unngå å konversere høflig, kan de vel? Det er tydelig at de har lite til overs for hverandre, og de ønsker i utgangspunktet å håndtere denne aversjonen ulikt. Haralds mamma vil prate, forklare og komme til bunns i ting, mens Haralds kone helst vil skygge banen. Etter hvert som praten går, får vi innsyn i hvorfor de er så på kant med hverandre.
Begge elsker Harald, begge mener de er den rette til å hjelpe ham. Hvordan skal dette løses?
Det er Haralds kone som forteller i en bister-humoristisk tone. Et sitat fra side 18, der hun beskriver ham: «Harald, ja. Hvis han var en hund, hadde han vært en golden retriever. En sånn som galopperer inn på hinderbanen med liv og lyst, for så å vike av fra banen hvis han får øye på en tennisball, sette av sted i full fart og komme stolt og overlykkelig tilbake med en enorm pinne.»
Boka kan beskrives som en lettlest og engasjerende relasjonsroman. Den humoristiske tonen ligger som en velsmakende drasjering på en egentlig ganske bitter pille. For situasjonen Harald og hans kjære står i, er vanskelig og vond.
PS: Side 215 en liten feil: "... da jeg kom på alt håret og støvet som lå i sluken i dusjen.»
Bøyd som hankjønn er sluk et fiskeredskap. Her skulle det nok stått "sluket".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar