Diana går siste året på videregående. Hun er skoleflink, hun jobber seriøst og oppnår gode karakterer, men typisk nok er hun ikke spesielt populær og har vel egentlig ingen venner. Og kjæreste kan hun bare se langt etter.
Men så begynner det en ny gutt på skolen, Simon. Han er både skoleflink og veldig kjekk, og utrolig nok kommer de to i snakk.
Hun lar seg overtale av Simon til å bli med på en russefest, men den kvelden hender det noe fælt som får store konsekvenser for Diana.
Og hva er det egentlig som skjer med henne? Blir hun faktisk besatt av djevelske krefter? I speilet ser hun ei heks, gammel og stygg. Heksa lover henne at hun har superkrefter, så gjennom samarbeid med heksa kan hun få tatt en grusom hevn over Simon om hun vil.
Fortellingen kan tolkes bokstavelig, som at Diana faktisk er besatt av onde krefter. Men meningen er nok at den skal tolkes billedlig, som at det Diana opplever skaper psykiske problem hos henne, og gir merkelige utslag på følelsene og oppførselen hennes. Jeg har jo hørt folk beskrive psykiske lidelser som at de hører en eller flere stemmer. Ubehagelige, onde stemmer som trykker dem ned eller får dem til å handle uklokt.
Ideen som ligger til grunn er i og for seg god, men jeg synes gjennomføringen er altfor halvveis og rotete, og fortalt i et klisjepreget, slapt språk.
Vi kan jo håpe at de boka er ment for - ungdommene - får noe ut av den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar