Vi skal til Hønefoss, året er 2017. Vi møter igjen politimannen Lars som vi stiftet bekjentskap med i Tro meg når jeg lyver (2020)
Her får han en ny vrien sak å hanskes med. Gynekologen Morten Haraldsen blir funnet drept på klinikken han drev, nærmest dandert i gynekologstolen i undersøkelsesrommet. Etterforskningen avdekker at det kan være flere mulige mistenkte, både blant nåværende og tidligere pasienter.
Vi stifter også bekjentskap med Elisabeth og hennes opplevelser fra sommeren 2001 og fram til romanens nåtid. Sammen med gjengen feires avslutning av ungdomsskolen, på et usjenert sted der det blir musikk, alkohol, flørting og mer til, men for Elisabeth og flere i gjengen skjer det vonde ting som gir merker for livet.
Etter hvert flettes Elisabeths historie inn i krimsaken Lars jobber med. Tema handlingen spinner rundt er sæddonasjon, hemmeligheter, løgner og svik.
Dette er Simensens andre roman. Om Tro meg når jeg lyver mente jeg at historien var vel kompleks. Forfatteren sjonglerte det greit, men som leser kan man noen ganger føle på at det blir litt mye å holde styr på når det gis flere sidehistorier, og det hoppes mellom ulike steder og tider.
Handlingen i årets roman er ikke like kompleks, jeg vil si den er akkurat passe kompleks. Og måten den er bygd på gjør at spenningen holdes oppe helt til siste side.
Noen vil kanskje innvende at politietterforskningen gis litt liten oppmerksomhet, men jeg for min del ønsker ikke dette noe annerledes. Romanen fungerer bra som den er; det er i alle fall ingen kjedelige, detaljerte oppramsinger og transportetapper man ofte kan oppleve i kriminalromaner som har som mål å skulle etterrettelig dokumentere alt som skjer. Forresten kan ikke Simensens roman sies å være en tradisjonell kriminalroman. Som første bok kan den karakteriseres som en psykologisk thriller.
Årets bok lanseres som en Lars Lukassen-krim, så her kan vi forvente en serie bøker.
Jeg var så heldig å få lese boka før den var klar for salg i bokhandelen, siden Simensen valgte å ha lanseringen av boka på Ringerike bibliotek, og jeg fikk æren av å samtale med henne. (Såkalt bokbad) Og da måtte jeg jo ha lest boka hennes, slik at jeg kunne forberede noen fornuftige spørsmål.
Tro meg når jeg lyver ble godt mottatt, og med denne overbevisende oppfølgeren har jeg stor tro på at Simensen vil sikre seg en plass blant de kjente krim-forfatterne i Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar