fredag 21. mai 2021

«Poppy» av Kristine Getz

Utgitt av Aschehoug 2021

Poppy er to år og hot på sosiale medier, først kjent fordi hun er barnet til kjendismammaen Lotte (på nettet mest kjent som FlotteLotte). Nå er det hovedsaklig faren Jens som ivrig deler alt av smått og stort som hender Poppy.
Så viser det seg kanskje ikke å være så lurt å legge ut hvor Poppy til enhver tid befinner seg, for mens hun er hos besteforeldrene på besøk - foreldrene er på spa-opphold for å feire Lottes bursdag - blir hun kidnappet etter samme mønster som en annen kidnapping som nylig fant sted. Forrige gang dukket barnet uskadd opp igjen etter et døgn, men det kan man jo ikke stole på at skjer nå!
Emer McMurphy er egentlig sykmeldt etter et slags sammenbrudd på jobb, men engasjerer seg likevel sterkt i kidnappingssaken. Stikk mot samboerens og psykiaters råd, trapper hun ned på medisinene og karrer seg tilbake på jobb for å løse saken sammen med makkeren Mons Tidemand.

Det er tilløp til gode sekvenser i boka, men jeg synes plottet blir i overkant innfløkt og uoversiktlig. Lottes forhistorie er et tema som utgjør en del, ved siden av Emers privatliv som også utgjør en sidefortelling.
Det er mulig forfatteren vil videreføre politiparet Emer og Mons i flere bøker, og det er sikkert et greit interessant par, det, bare at jeg stiller meg noe skeptisk til Emers spesielle evner, som også er bakgrunnen for kollapsen på jobb. Hun har nemlig arvet en form for synskhet om også bestemora har. Dette ser jeg for meg kan bli litt problematisk i et krimplott, siden vi som leser vil kjenne til at forfatteren alltids kan slenge ut trumfen som danker alt; og vi lesere ønsker vel helst at krimgåtene løses med logikk, slik at vi også kan forsøke å være med på oppklaringen.

Ingen topp leseopplevelse for meg, altså, men heller ikke den verste krimdebuten jeg har lest.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar