Utgitt av Gyldendal 2013
Jeg-fortelleren på 16 år (navnet hennes røpes ikke) og lillesøsteren bor sammen med moren. Faren har flyttet til Kristiansand, der han har fått ny familie.
Moren er psykisk syk; hun er bipolar og svinger mellom maniske og depressive perioder, og jentene blir for det meste overlatt til seg selv.
Denne romanen er forfatterens debut, og dette er en imponerende sterk førstebok. Språket er svært lettlest, her er god flyt og godt driv.
Jeg er enig med Silje i Så rart – en bokblogg, som nevner at romanen gjerne kunne vært ungdomsroman, eller den kan i alle fall anbefales til ungdom som begynner å snuse på voksenbøkene, som crossover-bok. Tema er tungt og det skjer vonde ting, men ikke verre enn at ungdom tåler det.
Jeg-fortelleren på 16 år (navnet hennes røpes ikke) og lillesøsteren bor sammen med moren. Faren har flyttet til Kristiansand, der han har fått ny familie.
Moren er psykisk syk; hun er bipolar og svinger mellom maniske og depressive perioder, og jentene blir for det meste overlatt til seg selv.
Denne romanen er forfatterens debut, og dette er en imponerende sterk førstebok. Språket er svært lettlest, her er god flyt og godt driv.
Jeg er enig med Silje i Så rart – en bokblogg, som nevner at romanen gjerne kunne vært ungdomsroman, eller den kan i alle fall anbefales til ungdom som begynner å snuse på voksenbøkene, som crossover-bok. Tema er tungt og det skjer vonde ting, men ikke verre enn at ungdom tåler det.
Romanen engasjerer. Jeg vil så gjerne at det skal gå bra med
jentene, men skjønner at det ikke er lett å holde stø kurs når man blir
overlatt til seg selv, og helt mangler rollemodeller for hvordan man skal takle
alle livets utfordringer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar