I denne boka blir du godt kjent med Oda. Hun er så heldig at
hun bor like i nærheten av bestevennen sin, Helle, og i nabolaget er det masse
spennende å foreta seg. For eksempel spionering.
Men så gjør Oda noe veldig dumt, som medfører at Oda og
Helle har en skrekkelig krangel og blir bitre uvenner. Da blir livet til Oda
veldig vrient og leit. Finnes det noen mulighet for å gjøre godt igjen alt det
dumme hun har gjort?
Boka framstilles som Odas dagbok. Mye av teksten er satt
slik at det ligner håndskrift på linjert ark, og det er mengder av små og store
blyanttegninger i margene og rundt omkring, og her og der har Oda skrevet dikt.
Heldigvis er også mye av teksten satt med vanlig skrift, noe som letter
lesbarheten. Her er mye overdrivelser, utropstegn og gjentakelser – noe som er
med på å bygge opp under illusjonen om at dette virkelig er Odas dagbok. Dette
synes jeg fungerer fint, selv om det av og kan bli litt kjedelig med
gjentakelsene og overdrivelsene.
Jeg syntes boka har bra driv, med unntak av punktet der Oda
og Helle nettopp er blitt uvenner og Oda reiser til bestemor på ferie. Der
syntes jeg skiftet av miljø og at handlingen ble satt over på noe helt annet
ikke var akkurat det jeg ville der og da – kanskje fordi det var vondt at det ikke ble gjort noe straks med konflikten mellom jentene. Men så slappet jeg av, konsentrerte meg om denne "pause"handlingen, og da jeg kom inn i den, ble jeg både rørt og glad for akkurat disse kapitlene fra ferien hos
bestemor. De er bare nydelige! Og slutten er også veldig engasjerende og fin.
Boka er tykk til å være barnebok (282 s.) og passer kanskje
best for de ivrigste bokslukerne fra ca 9-10 år, men anbefales virkelig! Jeg har også
lyst til å lese fortsettelsen, som heter «Absolutt ukyssa» (2012)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar