«Rosa elefanter» av Karin Brunk Holmqvist

Utgitt av Silke forlag 2012
Oversatt av Kirsti Vogt

Silke forlag sendte meg et anmeldereksemplar i håp om at jeg ville lese og blogge om boka.

Ekteparet Selma og Artur bor i lille Tommarp, og trives med det fredelige, enkle livet. Men så kommer det noen merkelige naboer flyttende – et ektepar med hang til støyende bønnemøter og salmesang, og i et av de andre husene en enslig, eldre kvinne, som rett som det er viser seg naken utenfor huset sitt. Artur oppdager at det religiøse ekteparet graver et mistenkelig hull i hagen sin. Da det like etter meldes at en mann i nabolaget har forsvunnet, begynner Artur å frykte at naboene ikke bare er merkelige, men kriminelle også!

Dette er en lettlest, lys roman om hva som kan skje om man lar fantasien løpe av med seg…

Dette er den fjerde boka av Holmqvist på norsk, og som vanlig er det eldre, litt enkle mennesker som er hovedpersoner. De tidligere bøkene hennes heter «Potensgiverne» (2009), «Rapsgubbene» (2010) og «Sirile gentlemen søkes» (2011). I «Rosa elefanter» finner vi også de detaljerte skildringene av interiør og hverdagslige gjøremål, de småpussige, ertende dialogene som vi er vant til fra de tidligere bøkene.

Det er koselig, litt muntert og helt ufarlig – og kanskje litt lite spennende? For de som har lest Holmqvists tidligere bøker og elsket dem, vil sikkert også denne falle i smak. For min del synes jeg det blir litt mye likt fra bok til bok, av miljø, tema, persongalleri og dialoger, litt for lite handling og presentert i en stil som er bløt og god, men som får meg til å ønske større kontraster og mer konfliktstoff.

Jeg gir dere et utdrag fra s 63 som fikk meg til å le:

Selma og Artur er på besøk hos Disa, den nye, enslige nabodama. Disa har et portrett av Che Guevara hengende på veggen, og Artur tenker for seg selv når han står foran bildet: Den fyren ser ut som han trenger en tur til frisøren.

Vel hjemme, etter at de har lagt seg, snakker Artur og Selma om besøket:

«Ja, du, Selma, det er underlige tider vi lever i. Disa sa at hun aldri hadde vært gift, men den fyren det hang bilde av på kjøkkenet var kanskje en gammel kjæreste.»
Han kikket på Selma i mørket.
«I så fall har han hatt mange damer, for jeg har sett ham på vegger både her og der.»
«Sier du det. Kanskje han er en sånn bimanist.»
«Bigamist» rettet Selma.