Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Bonnier 2023
Vi møter igjen Tue fra Hvis det skulle komme et menneske. Han avslutter ungdomsskolen og begynner på videregående, mens forholdet til foreldrene er like dårlig, om ikke verre, spesielt forholdet til faren.
Denne andre boka i trilogien fikk ikke like stort grep om meg. På en måte er det bare mer av det samme som i første bok, og det hopper mellom episoder eller scener der jeg kanskje kunne tenkt meg at saker og ting hang mer sammen. Samtidig tenker jeg det passer at Tue ikke klarer å samle seg eller fortellingen sin - for det er han selv som forteller; for livet er uforutsigbart og det er vanskelig å se eller lage seg mening eller retning.
Jeg kommer nok til å leste siste bok i trilogien også, for jeg er nysgjerrig på hvordan det går med Tue.
Viser innlegg sortert etter relevans for søket korsgaard. Sorter etter dato Vis alle innlegg
Viser innlegg sortert etter relevans for søket korsgaard. Sorter etter dato Vis alle innlegg
onsdag 17. januar 2024
onsdag 10. januar 2024
«Hvis det skulle komme et menneske» av Thomas Korsgaard
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Bonnier norsk forlag, 2023
Tue er eldst i søskenflokken på tre. De skulle vært fire, men barnet som mor og far ventet som sitt fjerde, ble dødfødt. Etter dette forstår vi at mor går inn i en dyp depresjon, men jeg som leser har en mistanke om at livet nok ikke var aldeles på stell fra før av heller.
Dette er historien om Tues oppvekst i en dysfunksjonell familie på den danske landsbygda. Det er et usunt liv, både fysisk og psykisk, men Tue ser ut til å klare seg. Jeg synes tonen i romanen, eller fortellerstemmen i romanen er spesiell - til tross for alt det vonde og håpløse, så virker Tues stemme klar og frisk, og noen ganger blir det nesten litt komisk, så sært og karikert enkelte av familiemedlemmene oppfører seg. På en absurd måte er dette underholdende, men med en bitter bismak, for det er jo ikke greit at barn lever under slike forhold.
Jeg er allerede i gang med bok nummer to - En dag skal vi le av det. Det kommer også en tredje bok, ventet utgivelse i slutten av januar, som heter En måtte nok ha vært der.
Bonnier norsk forlag, 2023
Tue er eldst i søskenflokken på tre. De skulle vært fire, men barnet som mor og far ventet som sitt fjerde, ble dødfødt. Etter dette forstår vi at mor går inn i en dyp depresjon, men jeg som leser har en mistanke om at livet nok ikke var aldeles på stell fra før av heller.
Dette er historien om Tues oppvekst i en dysfunksjonell familie på den danske landsbygda. Det er et usunt liv, både fysisk og psykisk, men Tue ser ut til å klare seg. Jeg synes tonen i romanen, eller fortellerstemmen i romanen er spesiell - til tross for alt det vonde og håpløse, så virker Tues stemme klar og frisk, og noen ganger blir det nesten litt komisk, så sært og karikert enkelte av familiemedlemmene oppfører seg. På en absurd måte er dette underholdende, men med en bitter bismak, for det er jo ikke greit at barn lever under slike forhold.
Jeg er allerede i gang med bok nummer to - En dag skal vi le av det. Det kommer også en tredje bok, ventet utgivelse i slutten av januar, som heter En måtte nok ha vært der.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

