«Astrid Lindgren» av Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato

Utgitt av Cappelen Damm 2015

Dette er ei estetisk vakker bok, lett å like.
Teksten er skrevet at Bjorvand, og Lisa Aisato har illustrert.
Illustrasjonene har glade, klare farger, samtidig er bildene litt utflytende, som om vi ser på dem gjennom ei litt doggete vindusrute eller et par upussede briller. Jeg synes det gjør dem litt fjerne, men ikke på noen dårlig måte - det er heller som vi kikker inn i noe som har vært, noe som er forbi.
Kan man si de er litt vemodige? Jeg tenker i alle fall at de er både vakre og følsomme.

Gjennom korte kapitler får vi høre om Astrid Lindgrens liv. Hvert kapittel avslutter med noen morsomme fakta, under overskriften "Vet du hva?"
Siden målgruppa er barn, må man legge seg på et enkelt nivå, og det har forfatteren greid.
Kanskje blir leseren inspirert til å lese mer i andre bøker om Astrid Lindgren etter å ha lest denne?

Kort oppsummert er dette ei nydelig bok om ei nydelig dame; skaperen av karakterer jeg husker fra egen oppvekst som venner i bøker og filmer; som jeg var glad i da, og som jeg er glad i fremdeles.

«Søstre» av Raina Telgemeier

Fargelagt av Braden Lamb
Oversatt av Karianne Munch-Ellingsen
Utgitt av Twinsy 2016

Raina skal på lang biltur sammen med mor og de to søsknene sine. Hvordan skal det gå å sitte så mange timer i bil med søsteren Amara; de krangler jo støtt!?

Dette er en tegneserieroman om et søsterforhold som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i, enten man er yngst, eldst eller midt i mellom. Med søsken krangler og er man uenige om det meste, men når man virkelig kjenner etter, så er man faktisk veldig glad i hverandre.

Historien  hopper en god del mellom nåtid (den lange bilturen og stoppene underveis) og fortid (episoder som spenner seg helt fra da Raina var enebarn og ønsket seg en søster mer enn alt i verden, til det som skjedde ganske nylig.) Tilbakeblikkene er trykt på farget papir, så det går fint å holde styr på hvor man er i historien.

Lettlest historie til å kjenne seg igjen i, sikkert mest for jenter. I alderen 9-10 år og oppover.

Telgemeier er en amerikansk tegneserieskaper, og historien er nok slik jeg tenker på som "typisk amerikansk". Du skjønner hva jeg mener når jeg viser dere denne klemmescenen som eksempel:

«Fremtidens araber : barndom i Midtøsten (1978-1984)» av Riad Sattouf

Oversatt av Alexander Leborg

Utgitt av Minuskel 2015

Riad ble født i Frankrike av fransk mor og libysk far. Den lille familien flytter etter hvert til Libya, og vi får oppleve gjennom Riads synsvinkel hvordan det er å møte en (for ham) fremmed kultur og forsøke å tilpasse seg.

Dette er en interessant og levende historie, synes jeg. Riad opplever både gode og vonde ting i Libya, det er mange pussige episoder og minner han presenterer. Og synsvinkelen er stort sett barnets; undrende og åpen tar han det inn.

"Fortsettelse følger" står det på bokas siste side, og jeg kommer til å lese fortsettelsen, for jeg er spent på hvordan det går med Riad videre.

«Min fjerne barndoms by» av Jiro Taniguchi

Oversatt fra japansk av Magne Tørring

Utgitt av Minuskel 2015

Nakahara er på vei hjem etter en forretningsreise der det ble litt mye alkohol siste kvelden. Han surrer litt på stasjonen, entrer feil tog og havner på hjemstedet sitt, der han ikke har vært på mange, mange år. Han går inn på kirkegården og besøker morens grav, der faller han i søvn. Da han våkner, har han blitt 14 år igjen, ung og sterk i kroppen, men i hodet er han fortsatt 48 år, og han husker livet sitt som voksen. Nå har han sjansen til å oppleve ungdomstiden på nytt og samtidig gjøre et forsøk på å endre noe som skjedde i familien, som var et hardt slag for moren. Men er det riktig å endre historien? Og er det overhodet mulig?

Dette er en tegnet roman, en såkalt grafisk roman. Jeg liker å lese tegneserier,  blir lett fascinert av tegnede fortellinger. Og plottet i denne boka er interessant; tenk å reise tilbake til ungdomstiden og leve den om igjen, med større evne til å gjøre det beste ut av situasjonen og til å glede seg over en ung og smidig kropp.

«Kistefjes og andre mareritt» av Aleksander Kirkwood Brown

Utgitt av Omnipax 2015
I serien «Mørkets utvalgte»

Dette er en samling grøssernoveller. Det er barn/ungdom som er hovedpersoner og som gjør ting de ikke burde, som for eksempel å gå inn i huset der det etter sigende bor ei heks, ta seg på egenhånd inn i katakombene selv om det er strengt forbudt, eller åpne skrinet som - etter hva sagnet sier - inneholder draugens hjerte.
Og hva skjer når man gjør noe man ikke bør?
Det går selvfølgelig fryktelig galt...

Litt varierende kvalitet på ideene bak novellene; det var ikke alle som ga meg de helt store gysningene. Men noen av novellene var til gjengjeld skikkelig fæle; nesten sånn at du blir litt skvetten og kikker deg over skulderen neste gang du er ute og går tur i mørket.

Forlaget mener dette er for barn fra 9 år. Jeg har lyst til å antyde at målgruppen muligens bør være noe eldre, kanskje fra 11-12 år. Har du lest boka, vil jeg gjerne høre hva du synes.