onsdag 19. november 2025

«Og forresten heter jeg Leah : roman» av Elida Karo

Aschehoug 2025 

Leah er resultatet av en one-night-stand mellom en polsk håndverker og ei norsk kvinne. Siden faren var gift og hadde barn fra før (i Polen), ble han kun sporadisk til stede i Leahs liv, og mora oppdro henne alene.
I romanen "rapporterer" Leah om alle liggene hun har hatt. Det er mye dårlig sex, mange dårlige følelser, inntak av angrepiller. Etter hvert innser Leah at det hun egentlig ønsker seg er en klem, men hennes erfaring er at det er så mye lettere å få pikk.

Formidlingsformen er direkte og humoristisk, og kanskje går det ikke så verst med Leah til slutt? Jeg synes du skal lese og finne det ut!

Romanen er forfatterens debut.

tirsdag 18. november 2025

«Du eneste : historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier : roman for ungdom» av Hilde Hagerup

Gyldendal 2025

Hilde Hagerup har i denne ungdomsromanen levd seg inn i historien til Gunvor Hofmo og Ruth Maier.
Ruth Maier vokste opp i Wien. Da krigen kom, flyktet hun til Norge. Gunvor vokste opp i Oslo. De to møttes i en arbeidstjeneste på Feiring gård ved Mjøsa, og de ble forelsket.

Dessverre skulle det vise seg at Ruth, som jøde, ikke var trygg i Norge heller. I november 1942 ble hun ført om bord i DS Donau og med den tatt ut av Norge sammen med andre jøder som var samlet sammen av det norske politiet. Båten la til kai i Stettin, så ble de transportert med tog til Auschwitz. Der ble Ruth, i likhet med mange andre kvinner og barn, gasset i hjel den dagen hun kom fram til leiren, 1. desember 1942.

Gunvor sto på kaia da Donau la fra land. Hun tok vare på Ruth Maiers dagbøker og brev. Hvor stor og smertefull sorg hun opplevde, er det neppe mulig å fatte. Gunvor glemte aldri sin ungdoms elskede.

Boka gir en leseopplevelse som er vond og fin på en gang. Også voksne må gjerne lese denne.

torsdag 13. november 2025

«Holocaust : en historie fortalt av ofrene» av Frode Helland

Press forlag 2025

Frode Helland gir her en presentasjon av Holocaust slik den er blitt fortalt av vitner. Han starter med begynnelsen i Tyskland, da Hitler sikret seg all makt. Jødene mistet sine borgerrettigheter, ble frastjålet eiendom, ble samlet i ghettoer, siden deportert til konsentrasjonsleirer. Ved ankomst i leirene var det vanlig med seleksjon, der de arbeidsføre og sterke, gjerne menn, ble satt til slavearbeid, mens barn, kvinner og gamle ble gasset i hjel med det samme. Av de som levde i leirene var det noen som førte dagbok mens de satt fanget; de følte det maktpåliggende å få fortalt hva de opplevde. Kanskje representerte dette et slags oppdrag som bidro til å holde dem i live. Dagbøkene eller loggene var noe de måtte skjule, for nazistene ville slått hardt ned på "synderene" om de oppdaget at noen samlet informasjon om hva som foregikk. Da det gikk mot slutten av krigen, gjorde nazistene hva de kunne for å ødelegge arkiver og anlegg som kunne røpe hva som hadde foregått.

Som Helland er inne på finnes det veldig mye litteratur om Holocaust; det er vanskelig å få eller gi et helhetlig bilde av tekstene og vitnesbyrdene som foreligger. Helland gir her en ryddig oversikt over hovedtrekkene i Holocaust; man er ikke nødt til å ha lest noe om Holocaust fra før, for å ha utbytte av boka.
Selv har jeg lest ganske mye om Holocaust, men visste ikke at så mange ble drept med skyting, slik Helland forteller om i kapittel 4: Holocaust ved skyting, fra Ukraina 1941-1944.

tirsdag 11. november 2025

«I fjerde stadium» av Marie Lunde

Kagge forlag 2025

Helle ble for en tid siden operert for kreft. På en kontroll får hun og ektemannen Peder beskjed om at kreften er tilbake og det er spredning. Hun tilbys en behandling som, hvis den virker, kan forlenge livet hennes "noen år", men kreften er uhelbredelig og hun kommer til å dø av den.
Hvordan kan man akseptere og ta inn over seg en slik beskjed? Hva slags liv klarer man å leve med vissheten om at det er i ferd med å ta slutt?
Helle og Peder har datteren Tuva på ti år; hvordan skal de snakke om sykdommen med henne? Hva med arbeidskolleger, venner og familie?

Romanen er vond å lese. Kreft, alvorlig sykdom og død er kanskje vår største skrekk, ikke noe vi ønsker å gå inn i for virkelig å tenke gjennom eller føle på. Men mange har vært nødt, og denne romanen kan gi oss et bilde av hvordan noe så vondt og vanskelig oppleves.

Romanen er forfatterens debut.

«Moltemyra» av Ulrika Lagerlöf

Oversatt av Hanne E. Munkelien
Aschehoug 2025

Västerbotten, Nord-Sverige 1930-tallet: Siv skulle gjerne utdannet seg til lærer, men i stedet for studier må hun ta seg arbeid utenfor hjemmet, siden faren - som pleier hogge tømmer hver vinter - har skadet seg og ikke kan stå på som før. Først har hun småjobber i bygda som hushjelp, men så ordner faren en jobb i tømmerskogen, som kokke for 10 mann med tilhold i ei tømmerkoie i nærheten av der de jobber i skogen. Siv skal bo sammen med dem; hun får en slags gardin foran køya, så hun har da litt privatliv. Hun har ikke så mye erfaring med å lage mat til så mange, men etter en bratt læringskurve får hun taket på det. Og hun trives faktisk. Flere av mennene hun treffer på i skogen har et godt øye til henne, men John - ungkar, gentleman og mange år eldre enn henne - passer på.

I 2022 treffer vi Eva som arbeider i et skogselskap i Uppsala. Hun må rykke ut til nettopp Västerbotten der det skal hogges skog, men der lokalbefolkningen, med støtte fra influensere fra mer sentrale strøk, protesterer og aksjonerer mot prosjektet. Eva er god på å håndtere media, og en stund ser det ut til at hun får roet gemyttene. Men med større kjennskap til flere fasetter av hva konflikten består i, endrer hun syn på saken og ønsker egentlig et annet utfall enn det firmaet ser for seg.

Historien veksler mellom Sivs historie på 1930-tallet, og Evas opplevelser i 2022. Disse to historiene henger sammen, noe som avdekkes etter hvert som vi leser.
Dette er en god og engasjerende historisk roman, smart komponert med oppbyggingen som avdekker bit for bit hvordan ting henger sammen. Konfliktene mellom skogeiere og reindriftssamer danner bakteppet, for det er enkeltskjebnene som bærer fortellingen. Liker du historiske romaner fra bygdemiljø, iblandet kjærlighet og intriger, så er dette roman for deg.

På baksida av boka står det at dette er den første i en serie kalt Tømmerfolk.