Viser innlegg med etiketten lettlest. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten lettlest. Vis alle innlegg

fredag 27. desember 2019

«OMG» av Ingelin Røssland

Gjeven ut av Samlaget 2019

Maria (15 år) bur med mor si, men no har mor bestemt at Maria skal bo hjå mormor ei periode fram til jul, for mor klarar ikkje halde styr på Maria - ho er for vill, festar og står i. Maria vil verkeleg ikkje til mormor, spesielt ikkje no, som ho kanskje har fått Domenic (han er over 20 år) som kjærast, men ho har ikkje noko val. På toppen av alt må ho vera hjå mormor utan mobilen sin og ho får ikkje låne mormor sin PC, så ho får ikkje fortalt Domenic kvar ho er, eller bedt han hente seg.
Opphaldet hjå mormor blir ikkje fullt så fælt som Maria har tenkt seg, og det viser seg at det finst andre kjekke gutar enn Domenic, gutar på hennar eigen alder, som får hjartet hennar til å banka utan at dei er rå i kjeften eller oppfører seg brutalt...

Denne ungdomsboka er lettlest og fengande, med ei tøff jente som hovudperson, som gjennomgår ein truverdig og positiv utvikling.

Sikkert mest for jentene, i alderen 13 år og oppover.

lørdag 27. oktober 2018

«Smadra» av Brynjulf Jung Tjønn

Gjeven ut av Flamme forlag 2018

Oda kjem til skulen med blåmerker i andletet.
Det er av di ho har så skrekkeleg dårleg balanse, seier ho, at ho ramlar når ho syklar.
Ingen veit kva den eigentlege grunnen til blåmerka er.
Ikkje læraren, heller ikkje far eller bestevenen Milad.

Historia om Oda fenga frå fyrste side. Løyndomen til Oda er vond og ufatteleg. Det handlar om vald i nære relasjonar. Eg som les får med ein gong vite kven i Odas liv som står bak valden, men det er forståeleg at dette må verke heilt usannsynleg for dei som står rundt. Eg forstår kvifor Oda ikkje vil seie noko til nokon. Eg kjenner kor redd og åleine ho er.

Dette er ein lettlest ungdomsroman, gjeven ut med støtte frå Leser søker bok.

søndag 15. januar 2017

«Én av tusen» av Liv Eirill Evensen

Utgitt av Omnipax 2016

Mina (16) står en dag og venter på bussen. En ukjent fyr stiller seg opp foran henne og stirrer. Hva vil han? Han ser ikke ut som en tigger, er altfor fint og stilig kledd til det. Kanskje han kommer fra en religiøs sekt, og skal forsøke å omvende henne? Mens hun står og uroer seg som mest for hva mannen vil henne, gir han henne et visittkort og ber henne ringe. Senere, da Mina er kommet hjem, plukker hun opp kortet fra lomma. Det er fra et modellbyrå! Mina blir kjempeglad; dette betyr at mannen likte utseendet hennes; hun kan bli modell hvis hun vil!
Minas foreldre er skeptiske, noe som ikke overrasker spesielt; foreldre vil jo passe på ungene sine og aner farer over alt. Og Anna, Minas lillesøster som har Downs syndrom, er misunnelig; hvis Mina skal på modellbyrå, så jammen skal hun være med, noe annet er bare urettferdig!

Dette er en lettlest ungdomsroman med et tema som sikkert vil fenge jenter med tilsvarende drømmer som Mina.
Flere - både gutter og jenter - kan sikkert kjenne seg igjen i konfliktene som oppstår med et mindre søsken man må ta hensyn til, enten de har Downs eller det er andre grunner til at man må ta seg av dem.

Jeg synes boka tar opp for mange tema på den lille plassen som er til rådighet; da blir det overfladisk og jeg som leser blir ikke nevneverdig engasjert eller spent på hvordan det skal ende. En enklere handling og et noe mindre persongalleri hadde gitt rom for å gå mer i dybden, når det er et mål at boka ikke må bli for lang.

onsdag 5. februar 2014

«Elefanten i rommet» av Kari Saanum


Utgitt av Omnipax 2013

Kaia har en hemmelighet. Faren hennes drikker. Nesten hver dag når han kommer hjem fra jobb, tar han seg noen glass vin, sitter og sløver i stolen i stua, drikker mer, sovner ofte til slutt. Mor er krakilsk og sur. Det er aldeles ikke noe koselig hjemme hos Kaia.
Kaia får en ny venn, Isabell. Går det an å ha Isabell på besøk, uten at hun får vite hvordan Kaia har det?

Dette er en kort og lettlest ungdomsroman, utgitt med støtte fra Leser søker bok.
 Vi kommer tett innpå Kaia og føler med henne, samtidig som vi skjønner at det vi opplever gjennom henne, bare er en del av et større bilde. Boka får oss til å lure på ting som: Hvorfor drikker faren? Hvorfor stenger moren Kaia ute; oppfører seg kort og avvisende mot henne? Hva kan Kaia gjøre for å få det bedre, få hjelp til seg og resten av familien?