Da hovedpersonen i boka er i intervju til en jobb i kommunen, får hun spørsmål om hvordan hun forholder seg til å bli slått. Et litt spesielt spørsmål, tenker du kanskje. Men ikke nødvendigvis hvis du søker jobb i bolig for psykiske utviklingshemmede autister, som vår hovedperson gjør. Hun får jobben, og det å bli slått nærmest daglig blir en realitet.
Det hun egentlig vil, er å skrive. Men for å ha råd og rom til å skrive, må hun tjene penger på noe. Det er slik hun i utgangspunktet ser på jobben hun har fått, som en inntektskilde. Hun har ikke tenkt å bli lenge der. Men dagene, ukene, månedene går. Hvor lett er det å få en annen jobb? Begynner jobben å føles meningsfull? Bør hun bli i den, uansett? Hun merker at hun er blitt glad i både de hun jobber for, og de hun jobber med, tross alt strev og motgang.
Dette var lærerikt om hvordan arbeid med psykisk utviklingshemmede kan være. Utfordrende, vanskelig, og direkte vondt. Boka setter også i gang tanker om hva man kan forvente i arbeidslivet, om hva motivasjon betyr for å orke å stå i det, og hva som kan skape den nødvendige og viktige motivasjonen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar