Vigmostad Bjørke 2022
Lillian er prøveseparert fra Kolbjørn. Hun har overlatt det store huset deres til Kolbjørn alene, og kjøpt en lettstelt leilighet hvor hun nyter livet og friheten.
Sammen med venninnene Rita og Liss har hun hvert år besøkt en felles venninne som bor i Spania - Rose. Nå har Rose plutselig bestemt seg for å flytte hjem til Norge, og like før jul kommer hun. Dessverre har hun ikke noe sted å bo, og det er Lillian som er nærmest til å ta imot henne. Bare som en starthjelp, riktignok, men Lillian er betenkt. Vi får tidlig forståelsen av at Rose er en type venn man helst vil ha litt på avstand og treffe bare sjelden; en venn som gjør seg best i små porsjoner. Lillians uro for hvordan det skal bli å ha Rose tilbake i Norge, viser seg å være vel begrunnet. Snart har Rose infiltrert i Lillians liv og bekjentskapskrets, til og med Kolbjørn ser det ut til at Rose skal erobre tilliten til. Da kan det nok hende at Lillian for alvor begynner å tenke over om separasjon og skilsmisse virkelig er det hun ønsker, eller om det bare var en tåpelig drøm om nyvunnen frihet som ikke viser seg så viktig når alt kommer til alt.
Tittel og omslag gjør at jeg forventer en feelgood-roman. Den kan delvis settes i den båsen, men den har - etter min mening - ikke nok tempo eller snert til å innfri helt. Og som seriøst behandlende om mellommenneskelige tema synes jeg heller ikke den innfrir, så for meg ble dette en sjangerblanding som ikke var den helt store leseopplevelsen for meg.
Forfatteren forteller uten dramatikk i en slags refererende stil - stadig i dialogene kan hun skifte fra direkte tale, til kun å referere innholdet i hva som sies. For meg er dette et grep som gjør at hun mister interessen min, for dette gjør det vanskeligere å leve seg inn i, og bli i de ulike scenene.
Det som er bra med romanen er at det er godt voksne mennesker som hovedpersoner, som kan ha andre utfordringer og fokus enn yngre mennesker. Hovedpersonen Lillian får jeg ikke særlig sympati for; jeg synes det er nesten utrolig at hun, som arbeider som parterapeut, kan vise så liten forståelse for egen situasjon, og så liten interesse for å bevare sitt eget ekteskap.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar