«Kule kidz gråter ikke» av Jacques Vriens

Oversatt av Hedda Vormeland
Utgitt av Cappelen Damm 2014

Akkie går i åttende klasse og er ei rappkjeftet, populær og sporty jente. Da hun får leukemi, føler hele klassen seg berørt og alle blir veldig urolige for hvordan det skal gå. Men det er gode prognoser for at hun skal bli frisk, og så tøff hun er, virker det som hun har alle odds med seg i kampen for å bli frisk.

Mens jeg leste starten av denne romanen hang jeg meg litt opp i at jeg ikke syntes forfatteren greide å skape et troverdig bilde av hvordan unger i denne alderen snakker eller oppfører seg.
Og så har vi tittelen: På nederlandsk heter romanen Achste-groepers huilen niet, som betyr ”Åttendeklassinger gråter ikke”. Uttrykket ”åttendeklassinger gråter ikke” brukes i romanen, mens uttrykket kule kidz kun er brukt i tittelen på boka. Altså har man villet gi romanen et kulere uttrykk, men bare på denne overflatiske måten. Jeg ser selvfølgelig at filmen og romanen nødvendigvis må hete det samme. ”Kule kidz gråter ikke” er da også en helt grei tittel, men synes kanskje man kunne vært konsekvent og brukt det samme uttrykket i selve romanteksten. 

Jeg hadde altså noen små innvendinger mens jeg leste første halvdel av romanen, men etter hvert glemte jeg alt. Jeg ble veldig rørt og engasjert av Akkies skjebne, rørt over hvordan lærerne og klassekameratene følte, tenkte og ga uttrykk for alle disse følelsene og tankene. For en herlig gjeng denne klassen er! Jeg begynner nesten å gråte på nytt når jeg tenker på det… 

Historien om hvordan boka ble til, som vi får vite i etterordet, er også veldig rørende.

Anbefales! 

Fra 9 år.