Oversatt av Henninge Margrethe Solberg
Utgitt av Vega forlag, 2012
Pia har levd et beskyttet og tilbaketrukket liv i Siena, helt til den dagen hun fyller 19 år. Da får hun vite at faren har funnet en ektemann til henne, en mann hun har hørt særdeles urovekkende rykter om. Hun får møte ham, Vincenzo, samme dag som forlovelsen blir kjent, og hun skjønner straks at ryktene om ham må være sanne, så dårlig som han behandler henne.
Pia har levd et beskyttet og tilbaketrukket liv i Siena, helt til den dagen hun fyller 19 år. Da får hun vite at faren har funnet en ektemann til henne, en mann hun har hørt særdeles urovekkende rykter om. Hun får møte ham, Vincenzo, samme dag som forlovelsen blir kjent, og hun skjønner straks at ryktene om ham må være sanne, så dårlig som han behandler henne.
Dagen etter går det årlige palio-løpet av stabelen, og
Vincenzo er med. Kapprittet er alt annet enn ufarlig, men for Pias del må Vicenzo
like gjerne forulykke. En fremmed, vakker mann dukker opp og skal delta i
løpet. Pia legger godt merke til ham, til tross for alle andre tanker og følelser hun
er opptatt av, og følger spent med på hva som skjer under løpet. Der skjer
det dramatiske ting som får skjebnesvangre følger for flere enn Pia…
«Sienas datter» er den fjerde romanen jeg har lest av
Fiorato. «Glassblåserens fra Murano», «Botticellis hemmelighet» og «Fruen avSaronno» heter de andre.
Jeg ble ikke fullt så begeistret for «Sienas datter» som jeg har
blitt for de andre. De aller viktigste hovedpersonene fikk ikke like stort
spillerom i denne romanen, og selve plottet virket noe innfløkt og søkt. I
midtpartiet av boka syntes jeg det skjedde lite og spenningen dalte, men den
tok seg opp igjen mot slutten, og jeg var spent på hvordan det skulle ende.
Språket virket ikke like gjennomarbeidet og godt flytende i
denne romanen, som jeg syntes var tilfelle for de andre tre.
Men liker du historiske romaner med mye dramatikk og
romantikk, så kan det godt være at dette er en roman for deg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar