«Purriot og den hodeløse kvinnen» av Bjørn F. Rørvik og Ragnar Aalbu

Utgitt av Cappelen Damm 2019

En sen vårkveld er Purriot og Paprika på tur ved Hurlumvannet for å høre fuglesang. De hører andre lyder også, blant annet et fælslig skrik og et digert plask. Da de undersøker nærmere, finner de en hodeløs kvinnekropp i vannet. Saken viser seg å være litt mindre grotesk enn man i utgangspunktet kunne tro, men ikke mindre må mesterdetektiven Purriot virkelig stå på for å finne svaret på gåten...

Dette er den sjette boka om Purriot. Engasjerende og humoristisk krim for barn.

«Delt omsorg» av Helga Feiring

Utgitt av Aschehoug 2019

Samboerparet Eskil og Norunn har datteren Astrid sammen. Astrid er tre år, snart er Norunn ferdig med masteroppgaven og da vil endelig alt være på plass. Men mens Norunn er i innspurten på masteren vil plutselig ikke Eskil være sammen med henne mer. Han flytter ut, og de skal dele omsorgen for Astrid. Dette blir en ny og krevende tilværelse for Norunn; det er vanskelig å konsentrere seg om masteroppgaven, det er så mye å tenke på, som økonomiske bekymringer og hvorfor er ikke Eskil glad i henne lenger? Hun savner Astrid når hun er hos Eskil, men de ukene Astrid er hos henne, blir ofte ikke så bra som hun ønsker; Astrid er i krevende trassalder og Norunn klarer ikke helt håndtere henne, uansett krever Astrid oppmerksomhet alle timer hun er våken og det blir lite tid til seg selv eller masteroppgaven.

Romanen er forfatterens debut, og jeg synes det er en veldig god debut. Forfatterstemmen er sikker og trygg, får godt fram hvor sårbar Norunn er, hvor forundret og trist hun er over denne uønskede vendingen i livet.

«Norske utedoer» av Thor Gotaas, Roar Vingelsgaard

Utgitt av Gyldendal 2019

Alle må på do, til og med geistlige og kongelige. Hvordan har de ulike doene sett ut, de for vanlige folk, og de for de litt finere folkene? Hvordan har man opp gjennom historien gjort fra seg, hvordan har man tørket seg bak, hvem har tatt hånd om dritten etterpå, og hvor har den blitt av etter at den i nattens skjul ble kjørt bort av mørkemannen?
Har du lurt på alt dette, så er dette boka for deg. Her er mye interessant kulturhistorie, fine bilder og artige småstubber knyttet til det som mange fortsatt synes kan være vanskelig å prate om, selv om vi vet at absolutt alle må «tre av på naturens vegne».

Boka er forsøkt ordnet i temaer og kronologi, men det virker ikke helt enkelt å få sortert alle elementene. Det beste er nok å lese boka fra perm til perm.

«Kamel uten filter» av Anita Krohn Traaseth

Utgitt av Aschehoug 2019

Hilde Skjæret (eller Feilskjæret, som Riksavisen kaller henne, etter at hun måtte gå av som kommunaldirektør i Oslo kommune etter bare ti måneder) er langt nede etter å ha mistet jobben. Hva skjedde egentlig; hvordan kunne det som virket så lovende, ende sånn? Hun var jo headhuntet for å effektivisere og hadde bakgrunnen som skulle til?
Som en del av sluttpakken får hun delta på masterprogrammet Makt & Verdighet ved Universitetet. Hun sniker seg inn akkurat idet forelesningen starter og formelig kryper sammen på bakerste rad, håper ingen legger merke til henne. Et stykke foran henne i auditoriet gjenkjenner hun Brage O. Jensen, gravejournalisten i Riksavisen - ham vil hun i alle fall ikke møte!
Brage på sin side, er heller ikke så kjepphøy for tiden, for han har også mistet jobben. Det han trodde skulle innbringe en tredje gullgraverpris for glimrende journalistikk, endte i stedet med at han måtte gå på dagen...

Du bør kan hende være interessert i ledelse for å like denne romanen, eller synes det er interessant å fundere på dette med makt og intriger i arbeidslivet.
Hovedhandlingen i romanen foregår på en og samme dag; den første dagen Hilde og Brage er på masterprogrammet. Men det er mange tilbakeblikk på hva som har hendt i tiden før de havnet her.

Språklig flyter dette stort sett greit, men romanen hadde ikke hatt vondt av en siste grundig korrektur. Så hadde man luket ut de litt klønete formuleringene som på s 76: "... til og med han hadde ikke gjort den øvelsen".
Jeg mener det ville vært bedre med ".. ikke engang han hadde gjort..."

Jeg lurte lenge på hva som egentlig mentes med dette side 77: "Det var ikke mulig at bena deres ikke ville komme i kontakt med hverandre under det lille bordet." Jeg synes det var litt kronglete formulert, hva med "Under det lille bordet var bena deres helt nødt til å komme i kontakt."

Dette er Traaseths skjønnlitterære debut, og jeg synes det er en god debut.

«Dei sju dørene» av Agnes Ravatn

Gjeven ut av Samlaget 2019

Nina er litteraturvitar, mannen hennar er helsebyråd, og den vaksne dottera er lækjar og ventar no sitt andre barn.
Nina har sagt ja til å stille i ein debatt uten å ha fått førebu seg, og kjem der til å hevde at litteraturvitarar burde jobbe i politiet. For litteraturvitarar kan tolke tekstar og dei har innlevingsevne; viktige eigenskaper for å kunne løyse saker, meiner ho.
Så blir leigebuaren deira plutseleg sporlaust borte, og Nina får dermed høve til å finne ut om litteraturvitenskap kan vera god bakgrunn for etterforsking. For kva i all verda kan det vere som har skjedd med Mari, einsleg mor og talentfull musikar? Det vil Nina finne ut!

Dette er lettlest, fengande og spennande lesnad. Eg greidde eit stykke ut i boka å gjette samanhengen, men likevel skriv forfattaren slik at det kjennes som å ha ei nerve i klem heile vegen medan eg les.
Eg likar bøker som er spennande utan å vera fylde med vald og blod, og dette er ei slik bok.