«Dumme, dumme hjarte» av Linda Klakken

Gjeven ut av Samlaget 2017

Klara er 12 år. Heime går faren og er molefonken og utanfor etter at mora er reist frå dei og har fått ny kjærast. Klara finn ut at ho må hjelpe faren med å finne ein ny kjærast, så blir han vel i humør att. Ho må vel få til å hjelpe han, sjølv om ho synest kjærleik er noko upåliteleg herk. På skulen er det og kjærleik i lufta på alle kantar, ganske ekkelt det heile. Berre tanken på å kysse ein gut gjer Klara kvalm! Så ho for hennar eigen del må gjerne vente lenge med desse kjærast-greiene.
Men så byrjar det ei ny jente i klassen - Marie. Ho dansar nydeleg ballett og er berre heilt nydeleg sjølv og. Det går ikkje så lang tid før Klara får ein litt annan haldning til kjærleik, og kanskje får ho lyst til å kyssa og?

Til å vera ei relativt stutt barnebok, har forfattaren våga seg på eit stort person/typegalleri og tilhøyrande mange kjærleikspar/kjærleikshistorier. Ofte kan det bli uoversiktleg og rotete med mange personar på lita flate, men Klakken har greid løyse dette på ein fin måte. Synsvinkelen ligg hjå Klara, og ho er eit fyrverkeri av ei jente, rappkjefta, med herleg humor og sprelske påfunn - eg berre elska humøroverskotet boka er tytfull av. På sett og vis kan ein sjå boka som feelgood for barn, men det er og alvorlege tema under overflata som engasjerar og grev djupare.

Boka er antakeleg mest for jenter, frå 9 år og oppover, men det kan jo vera at einskilde gutar og vil kjenne seg att i slike kjærleiksintriger?

«Det andre barnet» av Line Nyborg

Utgitt av Cappelen Damm 2017

Agnes savner en mann i livet. Det er tungt og tøft å være aleneforelder for Jacob; å ha noen å dele hverdagene med, hadde vært deilig.
Så møter hun Sigurd. Han har delt omsorg for Ina, ei jente på Jacobs alder. Selv om deres første møte er en blandet opplevelse, fatter hun snart interesse for ham. Han er snill med Jacob, leker med ham og er til avlastning når Agnes er sliten av ansvaret.
Men det er noe med Ina, og forholdet Sigurd har til henne. Ina får lov til alt mulig, som å spise godteri og drikke brus på hverdager, og hun hyler uartikulert trassig til hun får viljen sin. Og det er noe med Sigurds forhold til Jacob; han er mye strengere mot Jacob enn han er mot Ina. Og Agnes for sin del kjenner at hun sliter med å være like glad i Ina som hun er i Jacob.
Det å måtte forholde seg til "det andre barnet" gjør samlivet mellom de voksne vanskeligere. I bakgrunnen spøker også Christoffer-saken, som i bokas handlingsperiode er en mye omtalt sak. Agnes er redd Sigurd kan ha noe farlig i seg - tenk om han gjør Jacob noe?

Interessant roman om hvordan lengselen etter kjærlighet og tilhørighet kan føre mennesker inn i forhold som på sikt virker ødeleggende og fordervende.

«Evig din» av Daniel Glattauer

Oversatt av Erik Krogstad
Utgitt av Font forlag, 2013

Judith møter Hannes, det oppstår søt musikk. Hannes er supersjarmerende, det er ikke bare Judith som lar seg begeistre av drømmekavaleren: vennene hennes, familien, absolutt alle blomstrer i kontakt med Hannes. Men det føles ikke helt riktig dette forholdet, likevel. Det utvikler seg for raskt. Hannes er for overveldende, for nær for fort. Når Judith forsøker å trekke seg litt tilbake, blir Hannes bare enda mer intens...

Dette er en interessant og medrivende roman om kjærlighet, og kjærlighetens baksider. For de finnes. Det spesielle med romanen er den lette, humoristiske tonen, som skaper forventning om feelgood og happy end, egentlig en skarp kontrast til det boka faktisk handler om. Et ganske fiffig grep, men kanskje er det noen lesere som kan føle seg snytt - hvis de da ikke har lest baksiden på boka først.

Denne utgivelsen av Glattauer oppdaget jeg nå først; jeg har lest «Mot nordavinden» og «Den syvende bølgen», bøker jeg likte godt.

«En moderne familie» av Helga Flatland

Utgitt av Aschehoug 2017

Det aldrende ekteparet Torill og Sverre er på ferie med hele familien, i anledning Sverres 70-årsdag. Døtrene Liv og Ellen, sønnen Håkon, Livs ektemann og barn, samt Ellens samboer er med på turen. Ved selve jubileumsmiddagen fornemmer søstrene at det er noe usagt, ubehagelig som svever i rommet, og Ellen nærmest presser det ut av foreldrene; de skal skilles. Selv om de tre barna for lengst har flyttet hjemmefra og lever sine egne liv, kjenner de at dette ikke er bare greit. Hva skjer med familiebåndene, og den felles historien som familien har - er alt ødelagt nå?

Et interessant tema, men jeg greide ikke la meg fange av denne romanen. Jeg slet med å finne den gode leseflyten, jeg likte heller ikke spesielt godt stemmene til Liv og Ellen - som forteller mest i boka. Jeg opplever Liv og Ellen som selvsentrerte og sytete; kanskje er det meningen, men jeg får jo ikke til å like dem noe særlig. Det siste kapittelet er Håkons, og helt til slutt i dette siste kapittelet kom vel den eneste passusen som overrasket meg i boka. For ja: Jeg synes dette forutsigbart, samtidig litt for spredt tematisk, ved at Ellens, Livs og Håkons private utfordringer er viet stor plass. Jeg synes heller ikke språket glitrer; det var også en grunn til at den gode leseflyten uteble for min del.

«Veggen» av Marlen Haushofer

Oversatt av Unn Bendeke
Utgitt av Gyldendal 1994

Romanens jeg, en middelaldrende kvinne, er med et vennepar til deres feriested; en jakthytte beliggende i godt jaktterreng. Samme dag de har kommet fram til hytta, tar venneparet en spasertur ned til landsbyen, mens romanens jeg velger å bli i hytta. Hun hviler, steller i stand middag, men venneparet dukker ikke opp. Parets hund kom luntende hjem for mange timer siden, så hun antar at den ble sendt hjem fordi den var ulydig eller noe. Neste morgen tror jeg-personen at venneparet må ha overnattet i landsbyen, siden de fortsatt ikke er kommet tilbake.
Men så oppdager hun at det er dukket opp en slags vegg - noe gjennomsiktig, men helt ugjennomtrengelig noe - på veien ned mot landsbyen. Hun kan se noen mennesker og dyr på andre siden av veggen, men de er ikke lenger i live. Tilsynelatende overlatt helt til seg selv, må hun gjøre sitt for å ta vare på hunden og andre husdyr hun tar hånd om, skaffe mat og høste det naturen har å gi.

Dette var engasjerende og uhyggelig lesning. Hvordan overleve? Hvordan takle ensomheten? Hvordan bevare framtidshåpet?