«Minneskogen» av Sam Lloyd

Oversatt av Egil Halmøy
Cappelen Damm 2021

Elissa deltar på en sjakkturnering et godt stykke hjemmefra; mor og hun har kjørt dit. Et stykke ut i turneringen skal Elissa bare en snartur ut i bilen for å hente noe, og det er da det skjer: Hun blir dratt inn i en annen bil. Da hun prøver å gjøre motstand, blir hun dopet ned. Da hun våkner befinner hun seg tjoret fast i et kaldt og mørkt rom. Det synes håpløst, men hun er ei smart jente og gir ikke opp. Foruten mannen som kidnappet henne, han hun kaller Udyret, dukker det i cella også av og til opp en gutt som heter Elijah. Gutten sniker seg til å besøke henne når Udyret ikke er der - kanskje det er han som er håpet hennes om å slippe fri?

Dette var rett og slett veldig spennende lesestoff. En kollega av meg anbefalte den varmt, og jeg anbefaler den videre.

«Alt er OK» av Ebba Schjølberg Eiring

Flamme forlag 2021

Oda reiser til USA for ett år. Hun bor hos en vertsfamilie i Oklahoma - en mor med to barn som er omtrent på samme alder som Oda. Året i USA blir kanskje ikke helt som Oda forventet, men det blir absolutt et begivenhetsrikt år.

Jeg synes denne ungdomsromanen er velskrevet, og en ung person ett år i utlandet er et spennende tema; noe mange kan drømme om, men ikke våge selv, kanskje?
Det jeg har å innvende mot boka er at den i partier kan få en litt refererende stil, og persongalleriet er så stort at jeg sliter med å skille navnene fra hverandre. Jeg får en ide om at forfatteren skriver om noe selvopplevd. Da kan man jo si det er ekte, men sannheten/virkeligheten blir ikke alltid god litteratur uten at man gjør noen grep. For eksempel kunne man i denne romanen slått sammen flere karakterer, slik at persongalleriet ble mer oversiktlig og virkningsfullt, om man kan si det slik. Enkelte mindre episoder og sidetema kunne man droppet, og heller konsentrert seg om for eksempel kjærlighetshistorien, eller historien om den ene eleven som fikk en veldig tragisk skjebne.

«Ubesvart anrop» av Nora Dåsnes

Aschehoug 2021

Rebekka bor i Oslo. Sammen med venninna Fariba observerte hun 22. juli 2011 bomben i Regjeringskvartalet på avstand. Det var skremmende, selv om de var ganske langt unna, og helt ubeskrivelig fryktelig var det selvfølgelig det som hendte på Utøya senere samme dag.
Høsten 2011 begynner de på videregående. Fariba melder seg inn i AUF, mens Rebekka blir med i revygruppa. Det er mye spennende som skjer utover høsten, blant annet blir Rebekka kjent med Daniel. Rebekka burde ha det bra, men det har hun ikke. Problemet er at hun tenker på 22. juli HELE tiden...

Denne grafiske romanen får fram hvor vanskelig det kan være å være menneske, når følelser og tanker henger seg opp i noe vondt og man ikke kommer videre eller forbi dette vonde. Romanen viser også at man kan føle sterkt og ha det skikkelig tungt, selv om man ikke er direkte berørt av onde ting som rammer samfunnet.

«Epikrise» av Marit Daaland Lesjø

Aschehoug 2020

Hun er 28 år, kommer i kontakt med en mann på sukker.no. Han kaller seg houellebecq_1234, oppgir at han er 42 år. I virkeligheten er han 46. De innleder et forhold. Det kan virke som hun foretrekker eldre menn; kanskje fordi de er så lette å tenne når en ung og tiltrekkende kvinne er interessert? I utgangspunktet har hun tenkt at de skal ha et åpent forhold, ha sex når det passer, men så blir hun sterkt involvert, vel fort. Og hun vil ha ham nær seg hele tiden, et ønske han ikke nødvendigvis deler. De deler heller ikke forestillingen om hva slags forhold de skal ha, noe som får alvorlige konsekvenser for henne.

Romanen er forfatterens debut. Den er interessant og velskrevet, om en ikke spesielt søt kjærlighetshistorie, om hvordan mennesker kan viske ut grenser for hva som er anstendig og sunt, i sin lengsel etter å bli elsket.

«Å fange luft» av Neda Alaei

Gyldendal 2021

Idet denne ungdomsromanen starter, begynner Samia på videregående, studiespesialiserende. Hun har bestemt seg for at hun skal være en mer utadvendt og populær Samia enn hun var på ungdomsskolen. Og heldigvis virker strategien; allerede første skoledag kommer hun i kontakt med flere av jentene som ganske sikkert kommer til å bli blant de mest populære i klassen. Hun ser for seg at hun skal få nye venner, men hun ønsker også å beholde Kristoffer som venn, som hun har vanket sammen med helt siden barnehagen. De har flere litt nerdete interesser felles, som tegning og Game of thrones. De nerdete sidene av seg vil Samia tone ned nå, men hvordan blir det å sjonglere en ny slags personlighet og fremdeles være venn med Kristoffer?
Og enda viktigere: Kommer hun noen gang til å slippe fri fra den veldig sterke tilknytningen som moren føler for henne?

Dette synes jeg var nok en engasjerende bok fra forfatteren som hadde en veldig god debut med Dette er ikke oss (2019). Det er Samia selv som forteller, og hun stiler fortellingen til "du", som er Samias mor.
Om vennskap, om å være seg selv ærlig og oppriktig, og om et mor-datter-forhold som kan synes sykelig tett.