Utgitt av Aschehoug 2013
Tinius fra «Rookie» er tilbake. Klubbhuset til Vålerenga Trolls brenner ned til grunnen, høyst sannsynlig en påsatt brann. Et annet hus i samme område brenner også ned. Er det en pyroman som står bak? Eller er det noen som har noe å hevne? Da treneren til Vålerenga Trolls blir varetekstfengslet, mistenkt for å ha satt på brannen, bestemmer Tinius seg for at han må finne ut av hvordan saker og ting henger sammen.
Jeg likte godt den første boka om Tinius og var spent på fortsettelsen. Dessverre er jeg ikke like begeistret for nummer to i serien – mest på grunn av at plottet og handlingen føles noe søkt, og løsningen av saken blir litt for lettvinn. Jeg får en mistanke om at denne boka er skrevet litt for fort. Kanskje er det forlaget som har stresset dette litt; språkvasken er heller ikke av ypperste merke.
Språket er en blanding av konservativt bokmål (finner for eksempel bøyningen ”betød” s 81) og slang. (Eksempel s 33: ”fucka i hodet”)
Kanskje er det ønsket om et ungdommelig, muntlig uttrykk som gjør at det flere steder er brukt ”slang” i stedet for ”slengte”? Eksempel s 23: «Tinius slang fra seg iPaden på senga» – riktig er ”Tinius slengte fra seg…”
S 41 finner jeg en bruk av skylapper jeg ikke synes passer så veldig godt: «Tinius la ansiktet tett inntil det møkkete glasset og brukte hendene som skylapper.» Her skygger Tinius for lysrefleksene i vinduet han skal kikke inn av, så jeg skjønner bildet. Men likevel: skylapper er noe man setter på hestene for å sperre for sidesynet deres. Det er ikke sidesynet Tinius skal stenge ute her, men lyset.
S 64 et bruk av strekkmerker jeg heller ikke synes så godt om: «Store, veltrente muskler bulet under skjorta og ga den strekkmerker på de rette stedene.»
Strekkmerker er noe jeg forbinder med hud, ikke tøy.
Tinius får mulighet til å besøke treneren sin i fengselet ved å bli med ei jente han bare kjenner så vidt, når hun skal stikke innom faren sin som er fengselsbetjent. Dette virker for meg helt usannsynlig.
En god språkvask kunne strammet litt inn i språket, sørget for større variasjon (ordet ’tverrvende’ er for eksempel brukt vel mange ganger) og luket ut uheldige formuleringer som for eksempel s. 104: «De la på sprang, men mennene som hoppet ut av bilen, innhentet dem kjapt. Sugde tak i dem og tvang dem med seg inn i baksetet til bilen.»
”Sugde tak i”?
Jeg synes det er bra med god spenningslitteratur til ungdom, som også kan interessere guttene. «Pyro» er forholdsvis tynn og lettlest, ikke minst fordi det er mye ytre handling her. Men jeg håper forfatter og forlag skjerper seg litt med tanke på språk og plott når de skal jobbe med neste Tinius-thriller – ja, for jeg håper det blir flere!
Tinius fra «Rookie» er tilbake. Klubbhuset til Vålerenga Trolls brenner ned til grunnen, høyst sannsynlig en påsatt brann. Et annet hus i samme område brenner også ned. Er det en pyroman som står bak? Eller er det noen som har noe å hevne? Da treneren til Vålerenga Trolls blir varetekstfengslet, mistenkt for å ha satt på brannen, bestemmer Tinius seg for at han må finne ut av hvordan saker og ting henger sammen.
Jeg likte godt den første boka om Tinius og var spent på fortsettelsen. Dessverre er jeg ikke like begeistret for nummer to i serien – mest på grunn av at plottet og handlingen føles noe søkt, og løsningen av saken blir litt for lettvinn. Jeg får en mistanke om at denne boka er skrevet litt for fort. Kanskje er det forlaget som har stresset dette litt; språkvasken er heller ikke av ypperste merke.
Språket er en blanding av konservativt bokmål (finner for eksempel bøyningen ”betød” s 81) og slang. (Eksempel s 33: ”fucka i hodet”)
Kanskje er det ønsket om et ungdommelig, muntlig uttrykk som gjør at det flere steder er brukt ”slang” i stedet for ”slengte”? Eksempel s 23: «Tinius slang fra seg iPaden på senga» – riktig er ”Tinius slengte fra seg…”
S 41 finner jeg en bruk av skylapper jeg ikke synes passer så veldig godt: «Tinius la ansiktet tett inntil det møkkete glasset og brukte hendene som skylapper.» Her skygger Tinius for lysrefleksene i vinduet han skal kikke inn av, så jeg skjønner bildet. Men likevel: skylapper er noe man setter på hestene for å sperre for sidesynet deres. Det er ikke sidesynet Tinius skal stenge ute her, men lyset.
S 64 et bruk av strekkmerker jeg heller ikke synes så godt om: «Store, veltrente muskler bulet under skjorta og ga den strekkmerker på de rette stedene.»
Strekkmerker er noe jeg forbinder med hud, ikke tøy.
Tinius får mulighet til å besøke treneren sin i fengselet ved å bli med ei jente han bare kjenner så vidt, når hun skal stikke innom faren sin som er fengselsbetjent. Dette virker for meg helt usannsynlig.
En god språkvask kunne strammet litt inn i språket, sørget for større variasjon (ordet ’tverrvende’ er for eksempel brukt vel mange ganger) og luket ut uheldige formuleringer som for eksempel s. 104: «De la på sprang, men mennene som hoppet ut av bilen, innhentet dem kjapt. Sugde tak i dem og tvang dem med seg inn i baksetet til bilen.»
”Sugde tak i”?
Jeg synes det er bra med god spenningslitteratur til ungdom, som også kan interessere guttene. «Pyro» er forholdsvis tynn og lettlest, ikke minst fordi det er mye ytre handling her. Men jeg håper forfatter og forlag skjerper seg litt med tanke på språk og plott når de skal jobbe med neste Tinius-thriller – ja, for jeg håper det blir flere!
