«Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar» av Bjørn Sortland

Utgjeven av Piggsvin forlag, 2012

Førti år gamle Ivar er ungkar og utan særlege erfaringar med kvinner. Han blir lett forelska og stiller aldeles ikkje store krav til den kvinna han eventuelt vil dele livet med. Likevel er han åleine.
Han blir hyra som skrivekurslærar for tre kvinner med fortid. Kan hende han no får sjansen til å finne ei kvinne han kan dele livet med?

Romanen får eg ikkje til å seie så mykje om, anna enn at han er lettlest, humoristisk, men samstundes litt sår.

Kan hende verkar det litt usannsynleg at Ivar er åleine, så sugen som han er på å få seg kvinnfolk? Men eg trur for så vidt det finst menn som Ivar; kan hende har dei ein ring av panikk der andre menn har ein ring av sjølvtillit, eller eit panisk svoltent blikk i augene som kvinnene merkar og som får dei til å skygge banen?

Omslaget er svært sjarmerande, det same er Øyvind Øyvind Torseter sine teikningar som illustrerar historia.

«I natt er du død» av Viveca Sten

Oversatt av Kari Engen
Utgitt av Cappelen Damm, 2013

Den unge studenten Marcus blir funnet død, og man går ut fra at han har begått selvmord. Men familien og bekjente benekter hardnakket at dette kan være mulig; det var ingenting ved Marcus som tydet på at han slet mentalt eller var suicidal. Marcus’ mor nærmest bønnfaller politiet om å etterforske dødsfallet, og da Thomas Andreasson begynner å grave, finner han ting som tyder på at moren kan ha rett. Marcus var i gang med å gjøre research til en oppgave, og hadde vært i kontakt med flere tidligere militære, nærmere bestemt kystjegere. Politiet oppsøker de samme kildene Marcus møtte, og da en av disse blir funnet drept, er Thomas sikker på at heller ikke Marcus døde for egen hånd…

«Viveca Stens beste Sandhamns-krim hittil» står det på omslaget av boka. Samtidig er det visse deler av denne romanen som gir meg følelsen av at jeg har misset noe forut for det som skjer her. Ved nærmere undersøkelser finner jeg ut at det norske forlaget har valgt å starte med denne fjerde boka i serien. Jeg undres hvorfor. Var de tre foregående for dårlige?

Som sagt får jeg en fornemmelse av at jeg mangler noe forhistorie når jeg leser denne boka. Det er tydelig at en av hovedpersonene spiller en visse rolle i serien, men i denne enkeltstående romanen har hun liten betydning som annet enn fyllstoff, eller kan vi kanskje kalle det bonusmateriale? Den jeg sikter til, er politietterforskeren Thomas’ søster Nora. Hun blir ikke skikkelig presentert; jeg må lese bakpå boka hvem hun er da jeg begynner å lure på hva hun i all verden spiller for rolle i boka.
Nora har en god del egne kapitler. Hun er nylig skilt og har delt foreldreansvar for to sønner. Vi får innblikk i hennes dagligliv og problemer, men for hovedhistorien i romanen spiller hun veldig liten rolle – det er bare én person hun snakker med som har noe informasjon om kystjegerne og som hun viderebringer til Thomas, men hele Nora kunne fint vært utelatt uten at det gjorde noe for krimplottet.

Vi får også innblikk i Thomas’ privatliv. Han og kona mistet barnet sitt da det var baby, og har slitt med forholdet etter det.

I egne kapitler får vi lese utdrag fra en dagbok som har tilhørt en av kystjegerne. De gir innblikk i en brutal soldathverdag, der treningen er lagt opp til å sile slik at de udugelige blir "avslørt" og luket vekk en gang for alle.

Hvis du liker bøkene til Camilla Läckberg, kan det være at dette er en roman for deg; man får umiddelbart assosiasjoner til Läckbergs bøker, med historien fra fortiden som rulles opp, og med handling lagt til den svenske skjærgården. Men Sten når langt fra opp til Läckbergs nivå verken når det gjelder plott eller språk.

«Gangster-bestemor» av David Walliams

Oversatt av Sverre Knudsen
Illustrert av Tony Ross
Utgitt av Aschehoug, 2013

Hver fredag må Ben være hos bestemor mens foreldrene hans er på danseshow; de er nemlig lidenskapelig opptatt av selskapsdans.
Bestemor lukter kål, og det er ikke så rart, kanskje, for hun serverer ikke annet enn retter laget av kål. Alt inntaket av kål gjør at hun promper jevnt så fort hun rører på seg.
Hun hører dårlig, TV-en hennes er gått i stykker – det er bare SÅ kjedelig å være der. Men så oppdager Ben noe helt spesielt i kjøkkenskapet hennes, noe gamle bestemødre aldeles ikke pleier å ha i skapene sine. For å finne ut hva som skjer, spionerer han på bestemor, og slik får han rede på at hun faktisk er en internasjonal smykketyv. Da synes Ben at bestemor blir mye mer spennende å være sammen med, for tenk alt spennende hun har å fortelle om farlige tyveriraid…

Underholdende og (i hovedsak) humoristisk bok for barn i alderen 9-10 år.

«Den rikeste gutten i verden» av David Walliams

Oversatt av Sverre Knudsen
Illustrert av Tony Ross
Utgitt av Aschehoug, 2012

Jon Knolls far er søkkrik. Herr Knoll er nemlig oppfinneren bak det fantastiske, tosidige toalettpapiret, med en tørr og en våt side, og tjener milliarder årlig. Jon går på den dyreste og fineste skolen i landet, men trives ikke. Det er fordi alle, både elever og lærere, erter og plager ham. Jons høyeste ønske er å få gå på vanlig skole, som en vanlig gutt, og kanskje få en venn eller to.

Jon får ønsket sitt oppfylt og begynner på vanlig skole. Der får han faktisk en venn, og denne vennen forblir en trofast venn, selv om han etter hvert får greie på hvor fantastisk rik Jon er, og det oppstår en del krøll og misforståelser underveis.

Dette er en morsom og handlingsmettet bok som viser at penger ikke er alt – det er andre ting i livet som virkelig betyr noe, som vennskap og familie. Boka viser også at det er mye man ikke kan kjøpe for penger, som virkelige venner og gode klemmer.

«En mann ved navn Ove» av Fredrik Backman

Oversatt av Nina M. Due
Utgitt av Cappelen Damm, 2013

I denne romanen blir vi kjent med Ove, 59 år, nabolagets selvoppnevnte overoppsynsmann som sørger for at regler overholdes og at alle oppfører seg som de skal. Ved første møte får man inntrykk av at fyren er et regelrett mareritt å omgås, en sur og vrien besserwisser, definitivt en du vil unngå å måtte betjene om du står i en butikk…
Men etter hvert blir vi nærmere kjent med Ove, vi får kjennskap til skjellsettende episoder fra tidligere i livet hans, og dette gir oss forståelse for hvorfor han ble som han ble. Og når det dumper inn nye mennesker og et kattekrek i nabolaget som han – uten å ville det i utgangspunktet – må forholde seg til, begynner vi virkelig å ane solide kvaliteter under den bryske fasaden…

Denne romanen kan beskrives som humoristisk feelgood, men den rommer mer enn bare tull og tøys, siden den har en alvorlig klangbunn. Det er alvoret i samspill med humoren, som gjør denne romanen til en virkelig god leseopplevelse.

Les denne - boka rommer både underholdning og livsvisdom, samtidig som den setter følelsene i sving.