Dette er sjette bok om Markus, den sjenerte, innadvendte gutten som har så lett for å forelske seg.
I denne boka vil Sigmund – den geskjeftige kameraten hans – at Markus skal begynne å spille sjakk. Sigmund gir Markus et sjakkspill i bursdagsgave (det er fire måneder til Markus har bursdag, men hva gjør vel det?) og lover å undervise ham.
Det viser seg at det er flere i Markus’ nære omgivelser som er gode sjakkspillere, deriblant Natasja, den nye jenta i B-klassen, som tilfeldigvis også er veldig søt. Det forundrer oss ikke at Markus straks blir motivert for å lære sjakkspillets finesser…
Bøkene om Markus er humoristiske – her finner du mengder av pussige fremtoninger, merkelige replikkvekslinger og komiske situasjoner. Slike bøker – som kan få en til å le høyt flere ganger underveis – blir man glad i.
Kanskje kunne jeg tenkt meg at høydepunktene i historien – de betydningsfulle sjakkbataljene – kunne vært strukket eller fått enda litt større tyngde, slik at spenningen hadde holdt seg litt lenger, men historien i sin helhet er enkelt og greit komponert.
Språket er gjennomarbeidet og flyter lett. Det er nesten ikke noe å pirke på her.
På s 137 brukes uttrykket «En gardé!». Jeg kan ikke fransk, men jeg trodde dette skulle skrives uten aksent, slik: ”En garde!” og uttales ”ang gar>d”. (Slik står det også skrevet i Bokmålsordboka.)
Hvor gammel er Markus nå?, lurer jeg på. Jeg fant ikke egentlig spor i boka som forteller hvilket klassetrinn han går i, men jeg kan ha oversett det. På en måte er Markus aldersløs, og jeg synes også det er vanskelig å si at bøkene passer best for en spesiell aldersgruppe. Jeg som voksen koser meg med bøkene, og jeg tror også barn fra ca 10 år og ungdom kan ha glede av å lese dem.
