Til diktsamling å være er denne boka ganske tykk. Så er den også gjennomillustrert med forfatterens detaljrike strektegninger. Tegningene er i svart-hvitt, men i mange av dem dukker det opp ett eller noen få små røde hjerter.
Diktene er korte, uten rim, uten innfløkte rytmer.
Om man ikke vil lese boka fra begynnelse til slutt, kan man fint slå opp vilkårlig, studere tegningene, filosofere over hva diktene kan meningsbære for den som skrev og for deg som leser.
Forfatteren tok kontakt med meg i håp om at jeg ville lese boka og omtale den på bloggen min. Jeg likte boka og anbefaler den gjerne. Den egner seg fint som gave til en du er nær, vil være et vakkert tilskudd til bokhylla, eller passe et sted der du lett kan gripe til den og ta en kikk når det faller seg. Kanskje på nattbordet?
