Dette er Hjalmar Johansens framstilling av polarferden Nansen ledet, der målet var å nå Nordpolen. Nansen og Johansen kom så langt som til 86º 14', noe som var rekord den gangen. De hadde først reist med Fram så langt det gikk. Da Fram frøs fast i isen og de ikke kom lenger med skuta, bestemte Nansen seg for å ta med Johansen og komme seg videre ved hjelp av hundespann. De utrustet seg med blant annet proviant, våpen og kajakker. Etter å ha kommet så langt det gikk, snudde de og ønsket naturlig nok å komme hjem så fort som mulig, men ble tvunget til å overvintre på Frans Josefs land. De overlevde på dyr de greide å felle, i hovedsak isbjørn og hvalross.
Johansen skriver greit, men følelser og dramatiske øyeblikk virker redigert til et pyntelig, beskjedent bilde av komplett beherskelse; alt de opplevde tok de visst på strak arm. Hensikten har kanskje vært å gi en nøye rapport av alt som foregikk, men spesielt spennende lesning kan man vel ikke si at det er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar