Forlaget presenterer boka som en illustrert roman, men mener også at historien befinner seg et sted mellom tekst og illustrasjoner.
Jeg mener boka best beskrives som en billedbok for ungdom – teksten og illustrasjonene i samspill skaper historien. Etter min mening vil teksten vanskelig kunne stå alene – til det er den for scenisk og springende. Uten illustrasjonene til å plassere meg i tid og rom, ville jeg strevd med å skjønne gangen i historien.
Boka handler om popstjerna Jim som begynner å bli mett – eller kanskje bare sliten? – av suksessen på scena. Det er tungt å holde konsert etter konsert og gi jernet hver gang. Manageren maser, jentene flokker seg om ham – det blir for mye av det gode.
Han tar seg en liten pause, stikker fra maset og drar på hyttetur. Der – på stranda – møter han rødhårede, vakre Lise. Hun er blind, og ”ser” Jim på en helt annen måte enn fansen – noe som gjør Jim veldig godt.
For meg er boka først og fremst en ganske søt kjærlighetshistorie. Jeg tror å se at forfatteren forsøker å dykke dypere ned i Jims psyke, men jeg synes ikke det blir veldig dypt han kommer, siden forfatteren har valgt en fåmælt og handlingsorientert stil. Men boka er absolutt fin og engasjerende!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar