torsdag 22. september 2011

«Litt av en plan!» av Arne Svingen

Utgitt av Gyldendal 2011

En dag kommer Håkon hjem fra skolen og det er ingen hjemme – far har nemlig reist bort en tur. Han har lagt igjen en lapp der det står: «Hei unger. Jeg har funnet den store kjærligheten! Vi drar bort noen dager for å bli bedre kjent. Mormor tar seg av dere. Ring henne, Håkon. Vi sees snart! Pappa.»
Håkon har ikke særlig lyst til å ringe mormor – hun er så streng. Det er ikke for ingenting hun har fått kallenavnet Dragen. Han synes heller at han og lillesøster Ida kan stelle seg selv til pappa kommer tilbake – det er jo litt av en plan!

Denne barneboka er underholdende og morsom, ikke minst fordi Håkon - som selv forteller - er en artig skrue med alle sine fantasifulle bortforklaringer og impulsive påfunn. Det gjør ingenting at både handling og persongalleri virker urealistisk – dette er en bok mer til å le enn å lære av, selv om det ligger noen alvorlige tema i bunnen – som omsorgssvikt, kjærlighetstørst og vennemangel.
Boka er illustrert med diagrammer og terningkast – Håkon får av og til behov for å kartlegge og systematisere, og da lager han gjerne statistiske skisser som gjengis i boka, samt at han gir dagene sine terningkast etter hvor bra eller dårlige de har vært.

Språket i boka er lett og fyrig, og det forekommer flere originale bilder og beskrivelser. Eksempel s. 115 – her har Håkon fått høre av en av farens mange flammer, at faren er en god kysser: «Jeg så for meg munnen til pappa om morgenen. Halvt snorkende, med litt sikkel i munnviken og en ånde fra de eldste myrer
Eller s. 183: «Skjebnen hadde tuppet meg i nøttene

Av og til får jeg en følelse av hastverk, og at forfatteren har skrevet litt for mye etter innfallsmetoden. Slutten virker følgelig noe enkel og hastig, men jeg tror ikke målgruppa kommer til å bry seg om det.

Litt språk-plukk:
Forfatteren har av en eller annen grunn brukt nynorsk-ordet ”stogge” to ganger i teksten. På bokmål kan man bruke ”stagge” – kanskje det var ordet han lette etter?

Med fordel kunne forfatteren variere i forhold til bruken av verbet ”stappe”. Jeg skjønner at det er ment å gi fart og humor, men jeg synes ikke det passer like bra i alle sammenhenger. På s. 39 stappes det skinke og melk i kjøleskapet – og jeg har ikke inntrykk av at kjøleskapet er særlig fullt på dette tidspunktet, med tanke på hvor lite skikket faren er til å holde hjemmet i orden for store og små. På s. 156 stappes en nøkkel i låsen, på s 162 stappes en frossenpizza i ovnen, og på s 195 er Håkons hode for stappet til at han klarer å lære noe på skolen den dagen.

Jeg oppdager noen tilfeller av manglende fortid av fortid, som på s 104: «Grunnen til at jeg kom for seint var Dragen, og jeg skulle fortelle Børsten alt om hva som skjedde i morges.» Riktig her skal være: ”… skulle fortelle Børsten alt om hva som hadde skjedd i morges.”
Og på samme side et tilfelle av nåtid som skulle vært fortid: «Alt bortsett fra at pappa er forsvunnet.» Her skulle det stått ”… pappa var forsvunnet.”

S 17 står det: «Hun hadde fått utdelt familiens fornuft og var mer opptatt av å faktisk gjøre det hun ble bedt om.»
Infinitivsmerket ”å” skal stå så nære som mulig verbet det hører sammen med, så her burde man stokket om og heller skrevet: ”… var mer opptatt av faktisk å gjøre det hun ble bedt om”.

Jeg synes dette var en gøyal bok, og det er helt klart ei bok som også gutter kan like. Jeg tror ikke det står nevnt hvor gammel Håkon er, men jeg tipper 10-11 år? Boka passer nok best for barn i alderen 9-10 år og oppover.
Har du likt og lest Svingens bøker om Hubert, kommer du garantert til å like denne!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar