tirsdag 6. juli 2010

«Se til meg som liten er» av Ingrid Elfberg


Dette er en kriminalroman og forfatterens debut. (Utgitt på svensk under tittelen «Gud som haver» i 2009)
Hovedpersonen Eva opplever alle mødres mareritt – hun tar sjansen på at ingenting galt skal skje, og lar sønnen Sebastian (to år) være alene igjen i bakgården noen ubevoktede minutter.
Da hun kommer tilbake, er sønnen borte. Da han blir funnet noe senere, viser det seg at han har vært kidnappet av en pedofil og blitt voldtatt.
Sebastian ble funnet av en ung mann – Mattias. Han blir senere pågrepet, mistenkt for å stå bak ugjerningen. Etter en stund tilstår han, og saken synes løst.
Men like etter at Mattias er dømt og funnet skyldig, mottar Eva et brev fra ham. Han hevder i brevet at han er uskyldig, og at hensikten med å skrive til Eva er å advare henne. Han vil hun skal forstå at den pedofile fremdeles går fri, og at sønnen hennes kan være i fare.
Eva vet ikke helt hva hun skal tro, og folk rundt henne (søsteren, ektemannen, svigerforeldrene) forstår ikke hvorfor ikke Eva bare kan slå seg til ro og gjøre hva hun kan for å komme over hendelsen, nå da gjerningsmannen er tatt og buret inne.
Eva har en erindringsblokkering etter den traumatiske hendelsen, og begynner i terapi hos psykologen Tomas, i håp om å finne ut mer om hva som skjedde den fryktelige dagen. Eva har opplevd traumatiske ting i ungdommen, viser det seg, som hun også har fortrengt, men etter hvert kommer dette til overflaten igjen.

Boka er velskrevet – språket flyter godt – og bra komponert, slik at spenningen og drivet holder seg. Ny informasjon kommer til oss, litt etter litt, samtidig med at Eva finner ut av ting. Slutten er preget av action, da Eva går til verks på egen hånd, siden familien og politiet ikke virker å ha særlig interesse av å kartlegge hva som egentlig har hendt, og hvem som faktisk står bak ugjerningen.

Noen få og små innvendinger har jeg, men det trekker ikke hovedinntrykket særlig mye ned. Kjærlighet og sex spiller en viss rolle i boka. Jeg sier ikke nei takk til den slags, men kunne tenkt meg at dette krydderet hadde blitt mer forsiktig og troverdig brukt.
Terapien hos Tomas virker heller ikke særlig troverdig på meg, uten at jeg vet hvordan slike terapeuter jobber. Jeg tror så absolutt på at Eva har fortrengt ting, men undres over måten det fortrengte kommer tilbake til henne på. Hvorfor skjer dette akkurat når hun er i samme rom som Tomas, og hvorfor blir hun så fysisk og voldsom?
Jeg synes også at politiet og deres (mangelfulle) arbeid kunne blitt omskrevet og behandlet på en mer markert måte, når først forfatteren velger å ha også denne innfallsvinkelen med i romanen.

Til debut å være, synes jeg dette er imponerende arbeid, og jeg kan trygt anbefale «Se til meg som liten er» til alle som liker psykologisk krim. Jeg ser også fram til å lese mer av samme forfatter.

Omtalen min bygger på et korrektureksemplar fra forlaget. Boka vil foreligge i salg fra august 2010.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar