mandag 5. juli 2010

«Rapsgubbene» av Karin Brunk Holmqvist


I fjor (2009) kom Holmqvist med romanen «Potensgiverne» på norsk – ei bok jeg likte godt og har anbefalt til mange. «Potensgiverne» ble en bestselger, og det var fortjent. Dessverre er jeg ikke like begeistret for «Rapsgubbene».

I «Rapsgubbene» er vi tilbake på den idylliske, svenske landsbygda. I fjorårets roman ble vi kjent med to søstre og gamle jomfruer, som hele livet hadde levd i barndomshjemmet sitt.
I årets bok blir vi kjent med brødrene Albert og Henning, som bor i et hus like i nærheten av gården hvor de vokste opp. Som innbarkede gammel-ungkarer steller de seg selv som best de kan. Den stakkarslige og uhygieniske livsstilen deres beskrives, enkelte steder med kvalmende detaljrikdom. Jeg forestiller meg at de både må lukte vondt og se uappetittlige ut, men de er tydelig godt likt i bygda og har sin høye beskytter i godseier Olof. Jeg skjønner at det er meningen at jeg skal synes gubbene er rørende, søte og morsomme, men slik forfatteren beskriver dem (som urenslige og sjuskete), synes jeg det er merkelig at de har såpass sympati og godfølelse hos bygdefolket som forfatteren viser. Kan det være at folk flest ler av dem og ser på dem som en slags underholdende bygdetullinger?

Siden de to brødrene bor i nærheten av barndomshjemmet, er det naturlig at de holder et øye med gården de kommer fra, og følger med på hvordan ting utvikler seg. Gården blir nemlig solgt, og skal bygges om for å bli behandlingshjem for kvinnelige alkoholikere. Gubbene går sine tenksomme rundturer i rapsåkeren, mens de spytter snus her og der. Denne grublervandringen gjør at det blir en nedtråkket runding i rapsen, som legges merke til av et par politimenn som flyr over området i helikopter. Politimennene er overbevist om at sirkelen i åkeren skyldes en UFO-landing, og snart blir freden i bygda brutt, da forskere og eksperter kommer for å undersøke fenomenet nærmere.
For å være pirkete, synes jeg dette er litt usannsynlig – dette at gubbene, som er så forsiktige og pedantiske i sin framferd (de er godt og strengt oppdratt, må vite) går og tråkker i åkeren og ødelegger deler av avlingen for bonden; for folk som er oppvokst på landet er det barnelærdom at man ikke skal trampe ned vekster på den måten.

Bokas innhold og tema kan minne om «Änglagård II», men dessverre i en slappere og flatere tapning. Handlingen er i og for seg grei nok, men fortelles på en liksom hastig og halvhjertet måte. Omtrent som sykkeldekkene til gubbene, som stadig må pumpes opp for ikke å gå helt tomme for luft, blåses det inn for så vidt spektakulære hendelser i romanen. Så humper vi videre en stund, før luften fisler ut igjen…

Framdriften i fortellingen sinkes en del av digresjoner eller sidehistorier – små anekdoter fra gubbenes barndom og voksne liv. Eksempel side 91: «Underst i kofferten lå det et lite silkesjal, og da Albert løftet på det, falt det ut en liten bok. ”Dagbok” sto det med sirlig skrift utenpå. Mor Blendas gamle dagbok. Tenk alle kveldene da hun hadde sittet hemmelighetsfullt og skrevet i den.
”Du har vel ikke vært ute på kjærlighetseventyr?” pleide faren å spøke. ”Har du hatt stevnemøte i smug, nå?” Han pleide å gå fram og tilbake og prøve å kikke på det hun skrev, men det var de eneste gangene hun ble virkelig sint.»
Dette sitatet viser også at man ikke alltid bruker fortid av fortid, slik man skulle. (Det skulle stått «… hadde faren pleid å spøke… Han hadde pleid å gå fram og tilbake…»)

Iblant blir hendelser og begivenheter tolket og kommentert – der forfatteren burde våget å overlate til leseren selv å fatte hvilke følelser hovedpersonene jobber med etter begivenhetsrike dager. Eksempel side 78: «Og så kom den forløsende latteren. Dagen hadde vært full av spenning og arbeid. Sammen med tankene om barndomshjemmet og hvordan de eventuelt skulle løse dette, hadde det nesten blitt for mye for brødrene.»

Språklig er det en del å sette fingeren på – trykkfeil og en del tomme småord som trekker ned totalinntrykket. MEN: Jeg har bare lest et korrektureksemplar og håper at forlaget har luket ut det grøvste av disse feilene før salgsutgaven foreligger. Selv om ikke jeg lot meg begeistre over rapsgubbene, har jeg en mistanke om at det vil finnes lesere der ute som kan komme til å kose seg med denne boka med handling fra rolig og oversiktlig bygdemiljø.
Boka er planlagt å være i salg fra august 2010.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar