«Bukke nikke neie» av Stian Hjelvin Andersen

Aschehoug 2026

Merete er journalist, skriver krasse kommentarer i avisa, og hadde ikke sett for seg at hun skulle bli biografi-forfatter. Men da sjefen virker overivrig etter å gi henne permisjon for å skrive bok, forstår hun at jobben i avisa kanskje ikke er den tryggeste i verden lenger, og tar på seg bok-oppdraget.
Den hun har fått spørsmål om å skrive biografien til, er Halvdan Hanssen. Han var toppadvokat, men gjør nå stor suksess som selvhjelpsguru. Merete har ikke akkurat sansen i utgangspunktet, og da hun merker at det er mye som skurrer i Halvdans historie, får hun på en måte fordommene bekreftet. Men hva skal hun gjøre med det hun finner ut? Hun kunne spurt AC om råd, men AC er alvorlig kreftsyk, så Merete synes ikke hun kan belemre henne med dette. Heller ikke kan hun plage AC med hva hun skal gjøre når den gamle flammen Christian plutselig dukker opp igjen.

Det er Merete selv som forteller i romanen, og stemmen hennes virker troverdig, med tanke på jobben hun har. Hun har ordets makt og kan være krass om hun vil. Kanskje jeg synes hun bikker usympatisk nå og da. Boka som helhet kjennes litt pratsom, overflatisk og kunne vært strammere i fasongen, men alt i alt var dette en underholdende leseopplevelse.

Sitat side 41: «Det eneste de virker opptatt av nå, er barnebarna sine og det tilbakevendende favorittemaet: hva pensjonisttilværelsen skal brukes til. Det er ikke en eneste flik av Toscana de ikke vil besøke. Da det var kollektiv enighet om at elsykkel er et must nå når vi blir gamle, skyldte jeg på hodepine og gikk.»

«Mellom himmelen og her» av Cassandra Brunstedt

Oversatt av Kari Wille Rekdal
Gyldendal 2026

Majlis har akkurat gått av med pensjon, og hun skal dø om åtte måneder. Dette vet hun fordi hun har bestilt time i Sveits, til aktiv dødshjelp. Det er ikke det at hun absolutt VIL dø; datteren Ronja venter barn, og Majlis har selvfølgelig veldig lyst til å leve lenge og få ta del i mest mulig av barnebarnets liv. Men hun har ALS og hun vil ikke ligge og lide eller være andre til last, slik hun opplevde at ektemannen Åke lå og pintes til han til slutt døde av kreft.

Hvordan skal Majlis klare å fortelle datteren om hvordan det står til med henne? Og hvordan vil datteren ta det, når hun får høre at Majlis har bestemt seg for å dø? Hvordan vil de siste månedene av livet bli for Majlis og hennes nærmeste; hun ønsker å bistå og være til hjelp for Ronja, men hun forventer også rask forverring, for slik er denne sykdommen.

Dette høres ikke akkurat ut som en feelgood-roman, men fortalt i en lett og smått humoristisk tone er den både underholdende, tankevekkende og rørende.

«Lillemors lykkeleksikon» av Hans Petter Treider

Bonnier norsk forlag 2025

Vi møter igjen Lillemor fra Vaniljekrem, sobril og pinnedyr (2023) og Napoleonskaker, svindel og dynamitt (2024). Hun fortsetter å føre dagbok fra Den bohemske ambassaden. Og det skjer stadig ting hun kan rapportere om - i venneklubben PMS, med ektemannen Carl, barn og barnebarn. Og ikke å forglemme mora Evy bor i huset ved siden av; hun er fortsatt i full vigør og skaper mye liv og røre rundt seg.
Lillemor ser et program på TV om "bestemorhypotesen". Bestemødre er til stor nytte og fungerer nærmest som limet i storfamilien, starter det med. Men så - når bestemødre når alderen 75,5 år - bikker det andre veien. Snart er bestemor til mer bryderi enn hjelp, hevder hypotesen. Lillemor er selv 75,5 år og blir oppriktig indignert av det hun hører, skriver en kronikk som avisa trykker, og som blir lagt merke til. Hun blir kontaktet av et forlag, og er snart i gang med å skrive en selvhjelpsbok for eldre mennesker - Lillemors lykkeleksikon.

I likhet med de to første bøkene i trilogien, er dette lettlest og engasjerende feelgood, krydret med humor, men også med alvorlige innslag i form av problemer og utfordringer som eldre (og andre!) kan støte på.

PS: På side 351 dukker det opp alter og sopraner i mannskoret Carl synger i. Lillemor vet det kanskje ikke, men i mannskor er det bare tenorer og basser.

«Det vi aldri ble ferdig med» av Lucy Score

Oversatt av Hanne Lorentzen
Gursli Berg forlag 2026

Naomi dukker opp i småbyen Knockemout for å komme tvillingsøsteren Tina til unnsetning - for nå har Tina rotet seg opp i noen greier igjen. Dessverre har Naomi igjen vært for godtroende - det er ikke første gang Tina har lurt henne. Nå stikker hun av med bilen til Naomi, og etterlater datteren sin, Waylay på 11 år, i Naomis varetekt. Naomi som ikke engang visste at Tina hadde en datter!
Tina har rukket å gjøre seg skikkelig upopulær i Knockemout, så det er ikke bare-bare å være Tinas tvilling og ligne henne på en prikk. Men Naomi er på en måte heldig og ramler borti grinebiteren Knox, som tydeligvis har en greie med at han må hjelpe damer i nød. Han ordner et sted å bo og en deltidsjobb så hun kan tjene til livets opphold.
Knox og Naomi kjenner seg tiltrukket av hverandre, men her er det bare å holde seg i skinnet - for Knox skal ikke ha dame som gnåler og maser, det er bombesikkert. Og Naomi har brent seg kraftig; faktisk har hun nettopp stukket av fra sitt eget bryllup, så hun er heller ikke interessert i kjæreste. Men kanskje er det lurt å late som man er i et stabilt kjæresteforhold, når Naomi skal søke om å bli vergen til Waylay? Å late som, går fint. Eller?

Jeg har tidligere lest Mitt livs Story (2025) av samme forfatter, og kjenner igjen persontypene og oppbygningen - det er den gretne, kranglevorne, tiltrekkende mannen og den sterke, men litt uheldige og vakre kvinnen. Ingen av dem vil ha kjæreste, men de blir uvegerlig tiltrukket av hverandre. En tiltrekning de av ulike årsaker kjemper imot leeeenge, men så... Og sexscenene er temmelig rett på sak, så er de bluferdige advart.
Jeg liker bøkene; de er underholdende, humoristiske, og språket flyter godt.
Mitt livs Story skulle være første bok i en trilogi kalt Story Lake-trilogien, men jeg kan ikke se at det er kommet noen flere her på norsk.
Årets bok skal også være den første i en serie, så da får vi se om denne blir fulgt opp. Serien er også på vei til TV-skjermen, kan jeg lese på baksiden av boka.

«I skyggen av fikentreet» av Camilla Davidsson

Oversatt av Eli-Ann Tandberg
Aschehoug 2026

Susanne (54) er blitt skilt etter mange års ekteskap med en mann som ville hun skulle være «hemmafru». Hun jobbet riktig nok litt som lærer (som er utdannelsen hennes), men i hovedsak har hun stelt for mannen og de to døtrene. Eksmannen gikk etter skilsmissen rett over til ei ny dame som han har fått barn med, og Susanne føler seg bitter og ikke så stø der hun skal stå på egne bein for første gang på lenge.
Mora hennes døde nylig, og etter henne har Susanne arvet et hus, på Gotland. Huset har også et lokale som tidligere var melkebutikk, i første etasje. Det passer fint, da kan Susanne lagre møbler og inventar etter hussalget der, til hun får områdd seg. Alle gjenstandene oppmarsjert utenfor huset, får folk til å tro at hun driver med bruktsalg, og Susanne lar seg friste til å kvitte seg med ting hun har dårlige minner om og attpåtil få en liten penge for det. Hun finner ut at hun like gjerne skal gå ordentlig inn for å selge brukte møbler og gjenstander, i alle fall til lageret er tomt. Deretter skal hun selge huset, og så får hun råd til å kjøpe en bra leilighet i Stockholm. Ja, dette er den opprinnelige planen, men det kan jo også hende at mennesker hun møter og ting som skjer, får henne på andre tanker...

Hyggelig feelgood, og med en middelaldrende kvinnelig hovedperson.

«For alltid begynner nå» av Heléne Holmström

Oversatt av Tora Larsen Morset
Bonnier norsk forlag 2025

Vendela og Samuel har fått den ærefulle jobben det er å lede sommerens frokostTV i TV24. Det kjenner snart at de er tiltrukket av hverandre, men av flere grunner jobber de hardt imot følelsene sine. Samuel går for å være en skikkelig rundbrenner og kranglefant, og "alle vet" at Vendela har kommet så langt hun har, bare fordi moren hennes er kjendis og har hjulpet henne fram.
Men hvem vet, kanskje de finner ut av det?
I tillegg til Vendela og Samuels historie, får vi presentert historien om Vendelas mormor og hennes ulykkelige ungdom og store prøvelser som flyktning fra Estland.

Dette er en søt, underholdende og ganske morsom feelgood, og med alvorligere undertoner. 

«Syv timer og femten minutter» av Catherine Walsh

Oversatt av Lars Nygaard
Aschehoug 2025

Molly og Andrew bor begge i Chicago, men kommer opprinnelig fra Irland. Før jul i flere år etter hverandre møtes de på flyplassen i Chicago og havner tilfeldigvis på samme fly, og med seter ved siden av hverandre. Det første året blir det skikkelig rart og flaut, og året deretter ble det også kleint. Men de følgende årene snakker de godt sammen, oppdaterer hverandre på kjærlighetsfronten og på alt som skjer i livet for øvrig.
Men så - det tiende året de er på hjemvei sammen - er det uvær og flyet blir innstilt. Molly vet hvor mye det betyr for Andrew å komme hjem til jul (selv er hun ikke like sterk tilhenger av julefeiring), og jobber hardt for å finne en plan B, og kanskje C også. Alt for å komme tidsnok tilbake til Irland, så jula kan feires der.
Mens de baler med alternative reiseopplegg, havner de et sted tilfeldigvis under en misteltein og gir etter for oppfordringen om å kysse, for det er jo sånt man skal når man står under en misteltein! Molly blir overrasket over de sterke følelsene som settes i sving av dette ene, uskyldige kysset. Men hun gjør hva hun kan for å undertrykke det hun føler. For vennskapet med Andrew betyr så mye for henne - det vil hun ikke ødelegge!

Det hoppes en del fram og tilbake i tid i denne romanen. Nåtiden er da denne tiende flyturen finner sted, så hoppes det tilbake til de andre årene de har møttes. Men det er tydelig merket når hoppene gjøres, så det bør gå greit å henge med.

Det er Molly selv som forteller, i en kjekk og humoristisk tone som gjør dette til en sjarmerende, underholdende og rørende historie.

«De ensomme hjerters bar» av Kjersti Herland Johnsen og Arnt Steffensen

Cappelen Damm 2025

Historien starter i London, der Lisa Winter har gjort karriere som advokat i et velrenommert firma. Kjæresten Martin har hun hatt i flere år, de er trygge på hverandre og har det bra. Han er arving til en barontittel, ansatt i samme firma som Lisa. Så frir han til henne under en romantisk middag. Alt er tilsynelatende perfekt!
Men. Lisa får et uventet brev fra en advokat i Oslo, byen hun kommer fra. Brevet kommer akkurat da hun er LITT irritert på Martin og firmaet, siden Martin fikk den overordnede stillingen hun hadde vært svært sikker på at skulle bli hennes. Og mora til Martin virker å ville kuppe bryllupsplanleggingen totalt og fastsetter bryllupet til et tidspunkt som føles for snart. Da passer det egentlig utmerket å ta en snartur til Oslo og finne ut hva advokaten der vil Lisa. Det viser seg å være en skikkelig overraskelse som venter på henne, og det hun så for seg som en snartur, må nesten bli et lengre opphold. Hun er nemlig arving til en hel bygård, inkludert en bar. Arven kunne ha vært utløst til en nett sum penger, men det hefter klausuler til arven, så slik kan hun ikke løse saken.

Handlingen er lagt til desember, og med ett kapittel per dag i adventsmåneden, kan den passe som kalenderbok. Mye av handlingen foregår i baren, så det passer bra med en ny drink hver dag, som vi får historien rundt. Oppskriftene til drinkene står bak i boka, så her kan man jo kose seg - jeg holdt på å skrive - "gløgg i hjæl" hele desember!

Boka er underholdende og sjarmerende, språket flyter lett. Kanskje er historien litt vel glatt, slik alt ordner seg og ting går liksom symmetrisk opp i en høyere enhet. Men det er bare en liten innvending; elskere av feelgood kan trygt gi seg i kast med denne.

«En lykkeligere jul» av Caroline Säfstrand

Oversatt av Kari Engen
Bonnier norsk forlag 2025

Valter, Joy, Katarina og Sanne møtes som deltakere på et terapeutisk skrivekurs ledet av Sam og kjæresten hans, Cecilia. Det vil si: Katarina og Sanne kjenner hverandre fra før.
Gjennom forelesninger, oppgaver og samtaler starter en bevisstgjøringsprosess som kanskje kan resultere i endring i livene deres, til det bedre.

Valter fikk plassen på kurset av en nabo som hadde dobbeltbooket seg, Sanne ble dratt med av Katarina, så det er egentlig bare Katarina og Joy som har meldt seg "helt frivillig". Men hvem vet, kanskje gruppa bare blir enda bedre av at litt motstand og kritisk sans er representert?

Denne feelgood-boka har handlingen lagt til tiden før jul, men den godt leses ellers i året også. Romanen er rørende og tankevekkende. Lever du det livet du helst vil leve? Er det noen grep som kan gjøres for å få det bedre? Kanskje du - som jeg - får lyst til å prøve noen av skriveøvelsene selv?

«Snøfall over Paris» av Karolina Schützer

Oversatt av Aleksander Melli
Gyldendal 2025

Vi møter igjen Sophia fra Under stjernene i Paris (2025). Hun solgte aldri baren Le Lulu hun arvet etter mormor, slik hun i utgangspunktet tenkte, men driver den videre i godt samarbeid med sine ansatte. Forholdet til Tristan blomstrer, alt er fryd og gammen. Men så oppdager Sophia at hun er med barn, og det var ikke planlagt. Tristan har egentlig gjort det ganske klart at han ikke kan se for seg å bli far. Sophia på sin side, kan gjerne tenke seg å bli mor, og alderen tatt i betraktning virker det fornuftig å la det stå til nå, i alle fall ikke ta abort denne gangen for så å gi det et forsøk senere. Men da må hun enten overbevise Tristan, eller så må hun bli alenemor!
Som om det ikke var nok med den uventede og - på sett og vis - uønskede graviditeten, dukker det opp en ukjent arving. Sønnen til Sophias grandtante, Alfie, som ble satt bort og vokste opp hos sine besteforeldre, dukker plutselig opp. Hans mor var den som i utgangspunktet eide baren. Han er meget bitter over mora som forlot ham, og sulten på et oppgjør med fortiden. Han tar gjerne bare over hele sulamitten og selger den til høystbydende. Men da har han ikke skjønt hva som bor i Sophia når hun har bestemt seg for noe...

Hyggelig feelgood, men også med en sterk historie om skjebnen til et såkalt uekte barn, og hans ulykkelige mor.

«Kjærlighetens idioter» av Emma Hamberg

Oversatt av Eli-Ann Tandberg
Kagge forlag 2025

Gertrud er pensjonert fra jobben som bibliotekar. Det er godt hun er pensjonist nå, for biblioteket er blitt for mye av en møteplass, med masse aktivitet og ståk. Gertrud synes det var bedre før, da bibliotekene var stille plasser hvor man viet seg til litteraturstudier omgitt av store boksamlinger. Gertrud er ikke så glad i mennesker; hun har det deilig i ensomhet bare med sin Alice (oppkalt etter Alice B. Toklas) - et gammelt kastanjetre som står på eiendommen.
I Lilla Bävan, der Gertrud bor, bor også Simona. Hun har orden på livet sitt, takket være at hun er så flink til å skrive lister over alt hun skal huske på og alt hun for all del må fortrenge. Hun bor med sønnen Albin; faren hans stakk for mange år siden og har barn med ei ny dame. Det var så vondt å bli forlatt at det tilgir hun aldri. Dessverre kan dette agget ha gått ut over samværet mellom Albin og faren, men det må jo være lov å forsvare seg mot smerten det er å måtte ha noe som helst med en slik sviker å gjøre?

JP har solgt antikvariatet sitt i byen, med alle bøkene det inneholdt, og nå flytter han med katta Martha til Lilla Bävan. Med sine dyre, tidløse klær og interesse for litteratur skiller han seg ut på det lille stedet, men det var faktisk her livet hans på forunderlig vis startet.
Kastanjetreet Alice forsvinner brått og uforklarlig, noe som blir starten på framveksten av nye bekjentskaper og vennskap, som man i utgangspunktet neppe kunne tenkt seg var en mulighet.

Dette er midt i blinken for den som er interessert i litteratur og lesing, og som kan like en god kjærlighetshistorie. Lettlest og underholdende, men med mye man kan grunne over om følelser og mellommenneskelige forhold. Mange bøker og forfattere blir omtalt, så kanskje får du inspirasjon til å lese noe som er nytt for deg?

«Sør i Norrland ventes regn» av Cecilia Klang

Oversatt av Eva Ulven
Utgitt av Aschehoug 2025

Susanne har bodd i Forshammar i Norrland hele sitt liv. Som 19-åring flyttet hun sammen med den ti år eldre ingeniøren Lars som nettopp var begynt på verket. Siden har hun stort sett vært hjemmefrue uten inntektsgivende arbeid, stelt i huset, disket opp for Lars og de to sønnene. Men nå er Susanne i 50-årene, sønnene er voksne og lever selvstendige liv og trenger ikke hennes oppfølging lenger. Og samboeren Lars virker å ta henne for gitt; sørgelig nok innser Susanne at det finnes så godt som ingen tiltrekning mellom dem lenger.
Så dør Susannes mor. Hun var gammel, men det føltes likevel brått og uventet. Søsteren Tove kan ikke komme ifra den viktige jobben sin som lege, så Susanne må ordne alt, med begravelsen og tømming av den leide leiligheten. Og hva skal hun gjøre med den lille sommerhytta mora eide, som står for nedfalls ved et idyllisk vann? Lotta på butikken sier at hun gjerne kjøper hytta, men Susanne føler av en eller annen grunn behov for å betenkningstid.
Da Lars bestemmer seg for å gå av med pensjon og overrasker Susanne med at han har kjøpt nytt hus til dem i Halmstad, stedet han kommer fra, er Susanne glad for at hytta finnes. For hun har slett ikke lyst til å flytte fra Forshammar, og bor på hytta over sommeren mens hun finner ut av hva hun nå skal gjøre med livet sitt.

Dette er engasjerende og underholdende feelgood, som også tar opp alvorlige tema på en troverdig måte. Noen av bipersonene i romanen kjenner jeg igjen fra Kan inneholde spor av Tommy Roos (2024). For forrige bok har jeg notert at den er første i en serie kalt Forshammar, så da er nok årets bok nummer to i serien. Men disse bøkene kan du fint lese uavhengig av hverandre!

«Jordbærdager» av Dorthe Erichsen

Gyldendal 2025

Emma (35) blir dumpet av kjæresten Andreas; han har fått jobb i USA og tror ikke på langdistanseforhold.
Emma tar bruddet tungt, men etter en tid klarer hun å komme seg litt ovenpå. Men så kommer hun i skade for å rote med en lærerkollega, og da raser alt. Hun blir sykmeldt for resten av skoleåret og etter kjærlig puff fra venninnene leier hun hytte i Lillevik, et sommerparadis Emmas mormor har veldig gode minner fra. Så gode at hun blir med som ubedt gjest på lasset.
Emma leier av Jostein, jordbærbonde, politisk korrekt og miljøbevisst, og blir også kjent med Kent, eier av campingplass og bilverksted. Både Kent og Jostein er kjekke, hver å sin måte, men de er også bitre fiender, skal det vise seg. Nåja, ikke at det bryr Emma, for hun skal ligge langt unna menn, det har hun sverget på!

Hyggelig feelgood, uten de helt store overraskelsene. Starten på boka var litt trå, men jeg er glad jeg fortsatte, for etter hvert glir det lett og jeg lot meg underholde.
Her er det planlagt en hel serie - Sommerfjorden, heter den.

«Kjærlighet og andre katastrofer» av Sophie Kinsella

Oversatt av Roger Ødegaard
Gyldendal 2025

Sasha har over noe tid blitt stadig mer overarbeidet. En dag - som følge av et slags fluktforsøk fra den uholdbare situasjonen - møter hun bokstavelig talt veggen. Hun trenger en skikkelig time-out! Mora ordner med et opphold i Rilston, det som var ferieparadiset for Sasha som barn. Litt originalt å dra dit vinterstid, men desto fredeligere. For fred og ro er det hun trenger!
Mora har utgitt seg for å være Sashas personlige assistent, og gitt instrukser til hotellet som får de ansatte til å tro at Sasha er en helseguru som bare driver med yoga og inntar grønnkålsmoothier; det blir et image hun skal få slite litt med. Hun får også slite med surpompen Finn. Enda så stor og folketom stranda er, føles den for liten når hun gjør sitt beste for å unngå å støte på ham.

Kinsella på sitt beste - en morsom og romantisk historie til å drømme seg bort med.

«Mitt livs Story» av Lucy Score

Oversatt av Kjersti Velsand
Gursli Berg forlag 2025

Forfatteren Hazel Hart har gjort det stort med sine kjærlighetsromaner, men da samlivet med Jim tar slutt, blir livet mørkt og vanskelig. Nå har hun skrivesperre og er langt nede. Forlaget krever at hun leverer manus til en ny roman innen deadline, ellers mister hun kontrakten med dem. Hazel blir nødt til å selge leiligheten i New York, men heldigvis er salget innbringende, så hun får mye hus for pengene når hun slår til på et kjøp i fraflytningstruede Story Lake i Pennsylvania. Hun har penger til overs og hyrer håndverkeren Cam Bishop til å stå for renovering og oppussing. Han er konstant gretten, men veldig kjekk, og utgjør betydelig inspirasjon for Hazel når hun endelig kommer i gang med sin neste roman...

Dette er en sjarmerende humoristisk kjærlighetsroman, i lett og variert språk. I filmverdenen ville denne blitt plassert som romantisk komedie. Det er bare å nyte!

PS: Noen av sexscenene i boka er temmelig utbroderte, så er du advart.

«En hemmelighet for mye» av Jenny Fagerlund

Oversatt av Lars Nygaard
Gyldendal 2025

Annas samboer Fred dør brått i ei ulykke. Han og Anna var på vei fra hverandre, men slik det til slutt endte er fryktelig vondt for Anna. Og verre skal det bli. Det kommer snart for en dag at Fred var konkurs med stor gjeld. Og det var ikke bare sine egne penger han hadde satt over styr; også Annas sparepenger og eiendom hadde han greid å lure fra henne og deretter miste. Så Anna står ribbet igjen på alle måter. Hun må flytte fra leiligheten, bare møbler og gjenstander hun kan bevise er hennes, får hun ta med seg.
Heldigvis får Anna mulighet til å bo i et butikklokale som sist ble brukt som hundepensjonat. Det får duge mens hun områr seg. Her blir hun kjent med naboene og blir dagmamma for tre hunder som hun ikke greier å si nei til å passe. Sakte, men sikkert får hun et nettverk og karrer seg tilbake til et liv verdt å leve.

Grei tidtrøyte, dette, og om du liker hunder, vil du sikkert hygge deg med alle de koselige hundescenene. Men jeg synes boka skjemmes av mange slappe partier, plattheter og tomme fraser; spesielt dialogene kunne vært strammet inn.

«Det begynner å bli hett her» av Catherine Isaac

Oversatt av Hege Frydenlund
Bonnier norsk forlag 2025

Lisa sjonglerer interessant og krevende jobb i et TV-selskap med omsorgen til de to guttene sine. Hun er skilt fra faren til guttene, og han bidrar ikke supermye, men Lisa greier seg.
Nå er kollega og venn Rose sykmeldt fra jobben sin, og Lisa får en ny kollega å forholde seg til. Zach fra New York er den som stepper inn, og Lisa misliker ham fra første stund. For en arrogant, selvgod fyr! Men han skal jo ikke være der for alltid. Eller? Rose er alvorlig syk, tenk om hun ikke kommer tilbake? Og det virker som om Zach kan ha en eller annen agenda om å bli værende, slik han innsmigrer seg hos både sjefer og andre. Men Lisa skal neimen ikke la seg bedåre, det er i alle fall sikkert!

Men kan man alltid stole på førsteinntrykket man får av folk? Det kan nok hende at Lisa må ta dette opp til revurdering...

Hyggelig, romantisk og morsom feelgood. Denne koste jeg meg med!

«Vi bor alle her» av Jojo Moyes

Oversatt av Eva Ulven
Bonnier norsk forlag 2025

Lila er nylig skilt fra Dan; den troløse eksmannen venter nå barn med henne han var utro med mens han og Lila fortsatt var gift. Det er heller ikke lenge siden Lilas mor døde, noe hun sørger tungt over. Sørge gjør også Bill, stefaren hennes. Litt fint da, at han nærmest har flyttet inn hos Lila og barna (han bor like i nærheten); han er flink til å lage sunn mat og hjelper til med å følge opp Lilas to døtre.
Så dukker Gene opp - Lilas biologiske far - som stakk til USA mens Lila var liten og uansett har vært en utpreget fraværende far. Nå ber han om å få bo hos Lila, bare mens han får ordnet seg noe annet. Hun føler ikke hun har noe valg, men Gene og Bill er som hund og katt, så det blir alt annet enn hjemmets lune ro som venter i tiden framover. Bill har hyret en gartner til å ordne opp i hagen, og denne Jensen tar seg til rette og går litt inn og ut av huset og har meninger om mangt og mye, han også.
Lila blir betatt av en av fedrene hun av og til møter i skolegården, og under over alle under; han er høyst sannsynlig klar for å bli kjæreste med Lila, bare han kommer gjennom sorgen etter å ha blitt enkemann. Det er nesten for godt til å være sant!?

Ja, det er mye greier i livet til Lila, som midt oppi alt dette må forfatte en oppfølger til suksessboka En ny giv, som solgte så bra og ga henne gode inntekter.

Jeg syntes boka virket lovende i starten, men dessverre synes jeg ikke dette er på høyde med Jojo Moyes på sitt beste. Persongalleriet er såpass stort at alt som skjer med de forskjellige føles noe overflatisk og sjablongmessig behandlet. Og skoleforestillingen mot slutten av boka føles som en blek kopi av forestillingen vi husker fra filmen Love actually.
Språklig flyter det ikke godt. Det er mulig originalen heller ikke er spesielt godt bearbeidet, men her får jeg følelsen av at alt for mye er direkte oversatt, så det klinger kronglete og oppstyltet på norsk. Men det er helt klart originalen som gir de pratsomme digresjonene og kjedelige detaljene, som jeg synes det er mye av.
Eksempel side 232:
«Han er ti minutter for sen, kommer inn i baren og unnskylder seg voldsomt. Et møte gikk over tiden, han beklager så mye, håper at hun ikke har ventet lenge. Baren - en pub som åpenbart er tilbakeført til tiden med treverk og hvitkalking, med marmorbord og umake, antikke stoler - fylles raskt med kontorfolk som kjemper om bordene og slenger fra seg vesker og dressjakker, restene av arbeidsdagen. Hun reiser seg og tar imot et kyss på kinnet, og kjenner at hun rødmer ved kontakten. "Nei da! Nei, det går bra. Jeg kom nå nettopp."
Hun hadde kjøpt seg en flaske mineralvann uten bobler, og han kjøper en øl etter å ha sjekket at hun ikke vil ha noe annet. Han er kledd i en myk, midnattsblå skjorte og lyse jeans i børstet bomull, og hun har mistanke om at skapet hans er fullt av slike klær: diskré på en måte som forteller dem som har greie på det, at de har kostet en formue. Hun har på seg en svart V-genser og svarte jeans, et antrekk så nøytralt at hun kunne glidd inn hvor som helst. Han smiler da han kommer tilbake til bordet og setter seg, og et skrekkslagent øyeblikk lurer hun på om hun er i stand til å snakke, og om de har noe å snakke om.»

«Under stjernene i Paris» av Karolina Schützer

Oversatt av Aleksander Melli
Gyldendal 2025

Sophia er hardtarbeidende TV-reporter. Stillingen som utenrikskorrespondent i Kairo er ledig, og Sophia er ganske sikker på at den stillingen er hennes. Det vil passe så bra også med tanke på å legge Stockholm og eksmannen Viktor bak seg. Leiligheten har hun allerede leid ut og alt er klart. Men som det heter i ordtaket, så skal man ikke selge skinnet før bjørnen er skutt! Korrespondentjobben går til en annen, og Sophia blir helt nummen av overraskelse og sjokk. Faktisk så nummen at hun for første gang ikke klarer å levere på en direktesending. Så i stedet for å pakke og reise til en spennende stilling i Kairo, får hun beskjed fra ledelsen om å ta ut alt hun har av ferie og avspasering for å slappe av og samle krefter; det er snakk om ti hele uker.

Så dør Sophias elskede bestemor like etter, og til hennes overraskelse får hun vite at bestemoren eide en bar i Paris. Og den skal Sophia arve! Sophia har ingen interesse av å eie en bar i Paris, så den er hun bestemt på å selge. Men siden hun nå har fri i ti uker, så kan hun jo reise til Paris, snakke med de som driver baren i dag, og ta del i gjennomføringen av salget.

Vi får være med Sophia til Paris og opplevelsene hennes der. Det kan nok hende at tankene hun har om barer i Paris, samt planene hun har for eget liv, kan komme til å gjennomgå en endring.

Hyggelig feelgood!

«Vilma for alltid» av Gudrun Skretting

Aschehoug 2024 

Vi møter igjen Vilma fra Tre menn til Vilma (2020) og Din Vilma (2022). Vilma og Robert har ikke vært sammen lenge, men de skal faktisk bli foreldre! Det er mye å fordøye på kort tid, og Vilma er usikker, veldig usikker på om hun kan bli en god mor, hun som vokste opp med grandtante som var engstelig, overbeskyttende og kald - det har nok ikke florert med godord og kjærtegn i den oppveksten, nei. Vilma leter etter gode rollemodeller, med vekslende hell. I tillegg er hun også urolig for om barnet kommer seg helskinnet gjennom svangerskapet, det er så mange syndromer og greier hun leser om.
Heldigvis har hun Robert. Klippen hennes, som utholder alt, er sterk og støttende uansett og elsker henne som hun er. Men kan det bli for mye av Vilmas særheter, selv for ham?

Handlingen er lagt ganske nært handlingen i første bok om Vilma, da hun fikk vite at hun hadde en far, dessverre død. Faren bodde i London, og nå er tiden inne for en tur over for å rydde i tingene hans. Her finner de blant annet brev fra en mystisk M, en kvinne tydeligvis. Hvem er hun? Og går det an å finne henne i store London?

I likhet med de andre to bøkene om Vilma er dette hyggelig, morsom og hjertevarmende lesning.

PS: Filmen Tre menn til Vilma går på kino nå! Den skal jeg se, og jeg gleder meg :-)