«En hvit løgn til jul» av Catherine Walsh

Oversatt av Mikkel Broen
Aschehoug 2026

For fem år siden gjorde Megan en drastisk handling; hun forlot bryllupet sitt i all hast. Fortsatt ikledd brudekjole og bare med et klesskift i sekken, flyktet hun til Dublin uten å se seg tilbake. Siden har hun ikke greid å dra tilbake til byen hun kommer ifra, for hun vet at mange hater henne for det hun gjorde. Men i år kommer broren Aidan hjem til jul, og han er ellers veldig sjelden hjemme, siden han bor i Australia. Så i år synes hun virkelig at hun MÅ hjem til jul.
Så støter hun på Christian på en pub i Dublin - kjekkasen hun husker fra skoletiden; den gangen var han i overkant vilter og ustabil.
Det er bare noen uker igjen til jul, og han forslår at de skal late som de er kjærester når de reiser hjem, så slipper han å få spørsmål om hvorfor han fortsatt er singel, og hun har noen som kan støtte henne når menneskene fra den gangen ser skjevt på henne eller stiller ubehagelige spørsmål. Megan må tenke litt på det, men så blir hun med på spillet. Det kjennes som en lur ting å gjøre - å reise hjem med en hvit løgn i bagasjen.

Dette er hyggelig feelgood, som jeg virkelig koste meg med.
Christian har en bror - Andrew - som vi ble kjent med i fjorårets roman Syv timer og femten minutter
Så romanene henger på en måte sammen, men kan fint leses hver for seg.

«Takk for alt» av Gudrun Skretting

Aschehoug 2026

Edvard Jensen driver begravelsesbyrå og bor i andre etasje i samme bygning som byrået. Han bor med mora si, som er blitt dement. Det ville vært plass til henne på aldershjemmet i bygda, men Edvard får seg ikke til å sende henne fra seg. Han er veldig glad i henne, og uten hennes blikk på seg, er det som han kommer til å miste begrep om hvem han er. Han har ingen venner, har aldri hatt kjæreste. Etter oppveksten med mye erting fra ufølsomme klassekamerater, holder han seg helst for seg selv. Og med dement mor kan han uansett ikke være særlig mye hjemmefra.
En dag dukker det opp en gutt hos Edvard - Tim. Eller "Timmy Gresshoppe", som stefaren Jon ynder å kalle ham. Jon har fått seg dame - alenemora Johanna - og Tim er sønnen hennes. Jon er en av dem Edvard ble ertet av da han var liten, og han lurer nok på om det kanskje en grunn til at Tim stadig dukker opp hos Edvard, som både er tålmodig og snill.
Liket Edvard tar hånd om i starten av romanen, er de jordiske levninger av litteraturkritikeren Kurt Steinfeld - kjent for å være temmelig nådeløs, spesielt mot kvinnelige forfattere som skriver om kjærlighet. Hva gjorde egentlig han i bygda den kvelden han forulykket? Bygda han vendte ryggen som ung, for aldri å ville se seg tilbake.

Dette er en søt og god roman. Jeg ble virkelig glad i Edvard og mora hans, Tim og Johanna, følte med dem og krysset fingrene for at det ville gå bra med dem. Jeg fattet også etter hvert godhet for surpompen Kurt Steinfeld - for vi får jo hans historie servert underveis. Skretting skriver morsomt, rørende, lettlest og underholdende, spesielt fint er det med vennskapene mellom generasjonene.

Jeg leste romanen som e-bok, så jeg vet ikke hvilket sidetall jeg siterer fra, men her er noen smakebiter:

«Edvard hadde aldri invitert damer på middag. Han har ikke spist noe særlig middag med damer i det hele tatt, unntatt den gangen han var på en mislykket blind-date inne i Storvik, tygde over noe han trodde var en bit paprika, og satt med tunga i et glass melk resten av måltidet.»

-

«Til vanlig likte Kurt å tro at han var i besittelse av et visst mot. Han hadde satt det litterære skapet på plass både her og der. Hadde vandret uredd rundt på forlagenes hagefester - enda ølet som var blitt skumpet over Kurts buksesmekk av en eldre kvinnelig forfatter, garantert gikk over ende med overlegg.»

- 


Edvard har tatt mora si med på formiddagstreff på aldershjemmet. Johanna er nemlig ansatt som aktivør der, og har overtalt ham til å komme og prøve seg på blant annet veving.«For en drøy uke siden hadde Edvard verken fugl eller vev. Ingen plagsom gutt heller. Men nå spriker liksom alt i alle retninger.
Forsamlingen rundt ham spriker også. Den ene rarere enn den andre. Magda som bare vil hjem til stabburet, Pytagoras og den demente gammelpresten - han som med alderen har fått alt håret sentrert på to steder: i ørene, og i et par øyebryn som ville gjort Stalin misunnelig.»

-

«Kurt hadde ikke lest en eneste bok om kyssing. Hadde hoppet rett fra Hardy-guttene til Franz Kafka, og ante ikke hva som gjaldt.»

«Kjærlighet på ville veier : alt kan skje på én helg» av Ane Hermanstrand

Gyldendal 2026

Alyssa er en fredag på vei fra Trondheim for å besøke venninna i Brønnøysund, men etter å ha ladet bilen i Namdalen, vil ikke bilen starte igjen! Det iler til hjelpsomme folk, men det er dessverre ingen quick-fix med bilen. Hun får tilbud om å overnatte hos bonde og ungkar Ole Martin til neste dag; kanskje mannen på verkstedet har fått bilen kjørbar igjen til da. Usikker på om hun gjør verdens største tabbe (han kan jo være morder eller voldtekstmann!?), takker hun ja. Det er jo noe ved ham som gjør at hun føler seg trygg, og da hun får nøkkel til soveromsdøra og kan låse om hun vil, kan hun virkelig slappe av.
Det viser seg at turen til Brønnøysund faller i fisk, for å reparere bilen lar seg ikke gjøre i en fart. Lørdagen mister Alyssa bussen hun skulle tatt tilbake til Trondheim, men det viser seg at hun faktisk trives godt på Høylandet og på gården til Ole Martin. Det er noe som skjer mellom dem; de kjenner dragning mot hverandre. Men det er flere ting som gjør at de holder igjen og motstår lysten til å kaste seg i den andres armer. Så - hvordan skal dette gå?

Dette er en lettlest og romantisk feelgood, med handling lagt til bygdemiljø. Liker du den slags lesestoff, er denne boka midt i blinken.

«Utan språk for kjærleik» av Margreth Olin

Oktober forlag 2026

Vår, som sjølv fortel i romanen, bur i Oslo, men er frå ein liten plass på vestlandet. No skal det vera reunion for skulen ho gjekk på der vest, og ho møter opp, spesielt oppfordra av mora som meiner at det kanskje er på tide no at Vår finn saman med Dag, han dei kalla Vandrepokalen, og blir eit par. Dei har ikkje vore single samstundes sidan dei var unge, elles hadde dei kan hende vore eit par forlengst? Møtet deira viser at dei framleis blir tiltrekt av kvarandre, men Vår har vore i svært djup sorg etter ho mista mannen sin for fem år sidan. Kan ho våge å miste ein gong til? Og kva med det fine vennskapet ho og Dag har, tenk om det blir øydelagt?

I romanen får me tilbakeblikk, etter kvart heilt tilbake til ungdomstida og kva som skjedde like før Vår bestemte seg for å flytte frå bygda, midt i eit skuleår. Tilbakeblikka vekslar med at me i notid følgjer Vår og Dag i forsøka deira på å finne fram til kvarandre.

Eg tykte det undervegs var noko vanskeleg å like hovudpersonen. Ho verkar så oppteken av seg sjølv og eigne kjensler, og blind for at måten ho oppfører seg på er forvirrande for Dag. Og ho verkar så frykteleg redd for å vera åleine; MÅ ho på død og liv ha ein mann?
Men etter å ha lest heile boka, så skjønar eg meir av henne, og trur eg og at skjønar meir av kvifor boka har fått tittelen "Utan språk for kjærleik."

«Mitt livs tabbe» av Lucy Score

Oversatt av Hanne Lorentzen
Gursli Berg 2026

Lucy Score er tilbake med en ny historie fra Story Lake. I Mitt livs Story fikk vi forfatteren Hazels historie, nå er det Hazels agent, Zoey, det handler om. Hun er kommet for å bo en stund i Story Lake, bistå Hazel og forlaget hennes med lanseringen av den nyeste romanen – som alle er sikre på skal bli en suksess og bringe Hazel tilbake til toppen av bestselgerlistene.
Hazel ble sammen med Cam Bishop i forrige bok. Han har to brødre. Alle Bishop-brødrene er fryktelig kjekke, men man kan kanskje si de er litt vanskelige å komme inn på? Gage er advokat-broren; første gang han så Zoey ramlet han faktisk ned fra taket. Zoey og Gage innrømmer at de er tiltrukket av hverandre, men de er altfor forskjellige! Derfor bestemmer de seg for at de skal absolutt IKKE innlede noe forhold! Men. Kanskje de kan ha litt uforpliktende sex, og siden bare skilles som gode venner? Tør de å prøve dette? Og om de gjør – vil det går bra?
Du må lese boka for å finne det ut.

I likhet med første bok er dette humoristisk og romantisk feelgood, lettlest og underholdende også. Noen slurvefeil er det i den forholdsvis store teksten (550 sider), så forlaget kunne nok ha gått en siste runde med korrektur før utgivelse. Man kan lese bøkene uavhengig av hverandre, men handlingen er lagt til samme miljø og det er noen gjennomgangsfigurer. 

«Nattflygerne» av Lotte Eigeland

Gyldendal 2026

Vi skal til Atlanterhavet, året er 1930. Ei hollywood-skuespillerinne blir funnet død - myrdet - på en av tre sjødromer som er plassert i Atlanterhavet, nærmere bestemt sjødromen som er døpt Polaris.
Sjødromene er bygd for at fly skal kunne lande der, flygerne ta pause og tanke drivstoff, før de flyr videre. Sjødromene er også ettertraktede oppholdssted for rikfolk og kjendiser, siden alkoholforbudet ikke gjelder til sjøs.
Flyveren Bunty Thorvaldsen får i oppdrag å fly drapsetterforsker Jack Tarkowski til Polaris - han har aldri flydd før og er livredd for å ramle i havet, siden han ikke kan svømme. Men han får etter hvert tillit til Bunty, og på sjødromene blir de rene radarparet som samarbeider om avhør og etterforskningsarbeid.

Dette er stemningsfull historisk krim ispedd litt kjærlighet, med interessant persongalleri og lagt til et dramatisk miljø. Sjødromene er fiksjon, men ifølge forfatteren var det en oppfinner som foreslo å bygge slike, men det var før langdistanseflygingen utviklet seg og ble løst på andre måter.

Dette er første bok i en planlagt serie om Bunty og Jack. Jeg venter i spenning på neste bok!

«Der villblomstene vokser» av Louise Strömberg

Oversatt av Lars Nygaard
Gyldendal 2026

Maya har tilsynelatende alt - en vellykket karriere i firmaet hun grunnla sammen med kjæresten og forloveden Gabriel, klesskap fulle av designerklær, og en stilren, dyr leilighet i Stockholm. Men de må faktisk stå på både tidlig og sent; noen dager er det knapt så de ser hverandre hele dagen.
Da vi blir kjent med Maya, ser vi fort at forholdet til Gabriel er usunt, og etter hvert får også hun øynene opp for at her bikker det gale veien. Gabriel er stadig mer avvisende, og at firmaet kun står i hans navn, viser seg å bli Mayas sørgelige sorti. Gabriel bryter forlovelsen og sparker henne fra firmaet - så der står hun på bar bakke. Livet fortoner seg vanvittig mørkt med ett, men heldigvis kommer hun på at hun har Niklas - hennes gode og spesielle venn fra studietiden, som hun dessverre ikke har hatt kontakt med på mange år, fordi Niklas flyttet ut fra kollektivet da Gabriel flyttet inn - de to likte hverandre aldri noe særlig godt.
Niklas har flyttet til Arkösund, en liten skjærgårdsby som er stille om vinteren og yrende av liv om sommeren. Her kan Maya sakte komme til hektene igjen, og det viser seg at Arkösund er stedet hvor alt snur, hun finner tilbake til sitt ekte jeg, og bygger en ny givende tilværelse.

Dette er hyggelig og lettlest feelgood. Handlingen er ikke spesielt overraskende, men det er gjerne slik med feelgood - du vet hva du får og det er lett å drømme seg bort med en koselig historie.

Boka er den første i en serie, der Arkösund er omdreiningspunktet.

«Underskogen» av Ulrika Lagerlöf

Oversatt av Hanne Elisabeth Munkelien
Aschehoug 2026

Vi møter igjen Siv og Eva som vi ble kjent med i romanen Moltemyra (2025). Siv bor i Västerbotten i Nord-Sverige. Nå er hun gift med John, sammen har de sønnen Nils. Det vil si - overfor omverdenen ser det ut for at Nils er sønnen deres, mens sannheten er at Nils er resultatet av en kjærlighetsaffære Siv hadde med Nila, før hun ble gift. Ting kan tyde på at John ikke kan få egne barn, for nå er Nils blitt ganske stor gutt, men har ingen småsøsken.
Siv tror John har forstått sammenhengen, men at de har en stilltiende overenskomst om å ikke snakke om dette. Uansett er Siv stadig mer redd for at folk på bygda skal skjønne hvordan det henger sammen.
Året er 1949, Siv har sagt ja til å jobbe litt i skogskoia igjen, denne gangen for å lære opp 18-åringen Märta, så hun blir i stand til å stelle og lage mat for skogsarbeiderne.

I tillegg til å følge Siv, følger vi også Eva. Hos henne er det nå blitt 2022, og hun strever med sønnen Vilgot. Hans engasjement for å redde skogen fører dem på kollisjonskurs, både fordi hun er skogeier selv, og på grunn av arbeidet hennes i skogselskapet.

Jeg måtte lese denne oppfølgeren, siden første boka i serien Tømmerfolk var ei bok jeg likte godt. Denne gangen tok det litt tid før handlingen grep meg, men etter hvert ble jeg nok en gang ganske oppslukt. I likhet med første bok vil jeg anbefale denne for de som liker bygderomaner eller historiske romaner, ispedd kjærlighet og intriger.

«Det vi aldri ble ferdig med» av Lucy Score

Oversatt av Hanne Lorentzen
Gursli Berg forlag 2026

Naomi dukker opp i småbyen Knockemout for å komme tvillingsøsteren Tina til unnsetning - for nå har Tina rotet seg opp i noen greier igjen. Dessverre har Naomi igjen vært for godtroende - det er ikke første gang Tina har lurt henne. Nå stikker hun av med bilen til Naomi, og etterlater datteren sin, Waylay på 11 år, i Naomis varetekt. Naomi som ikke engang visste at Tina hadde en datter!
Tina har rukket å gjøre seg skikkelig upopulær i Knockemout, så det er ikke bare-bare å være Tinas tvilling og ligne henne på en prikk. Men Naomi er på en måte heldig og ramler borti grinebiteren Knox, som tydeligvis har en greie med at han må hjelpe damer i nød. Han ordner et sted å bo og en deltidsjobb så hun kan tjene til livets opphold.
Knox og Naomi kjenner seg tiltrukket av hverandre, men her er det bare å holde seg i skinnet - for Knox skal ikke ha dame som gnåler og maser, det er bombesikkert. Og Naomi har brent seg kraftig; faktisk har hun nettopp stukket av fra sitt eget bryllup, så hun er heller ikke interessert i kjæreste. Men kanskje er det lurt å late som man er i et stabilt kjæresteforhold, når Naomi skal søke om å bli vergen til Waylay? Å late som, går fint. Eller?

Jeg har tidligere lest Mitt livs Story (2025) av samme forfatter, og kjenner igjen persontypene og oppbygningen - det er den gretne, kranglevorne, tiltrekkende mannen og den sterke, men litt uheldige og vakre kvinnen. Ingen av dem vil ha kjæreste, men de blir uvegerlig tiltrukket av hverandre. En tiltrekning de av ulike årsaker kjemper imot leeeenge, men så... Og sexscenene er temmelig rett på sak, så er de bluferdige advart.
Jeg liker bøkene; de er underholdende, humoristiske, og språket flyter godt.
Mitt livs Story skulle være første bok i en trilogi kalt Story Lake-trilogien, men jeg kan ikke se at det er kommet noen flere her på norsk.
Årets bok skal også være den første i en serie, så da får vi se om denne blir fulgt opp. Serien er også på vei til TV-skjermen, kan jeg lese på baksiden av boka.

«Ulykkens år» av Anne-Grethe Bjarup Riis og Thomas Rydahl

Oversatt av Kristin Valla
Kagge 2026

Vi skal til Danmark, nærmere bestemt Egeskov slott på Fyn. I 1874 er det tromlet sammen til stor fest på slottet, da eldstesønnen Frederik skal vies med sin forlovede gjennom mange år; Adele. Men festdagen blir i stedet starten på et sorgens kapittel for familien og slottet, da Frederik blir funnet livløs under isen i dammen nedenfor slottets søndre tårn; han har falt ut fra vinduet i rommet sitt.
Frederiks søster Jessie var veldig glad i broren sin, og det er først etter en stund hun forstår at Frederiks død betyr atskillig mer enn at livet hennes for alltid vil være preget av sorg og savn - det som har skjedd innebærer også at hun som enearving må stille velvillig opp til de forpliktelsene det medfører. Som for eksempel å gifte seg med den mannen faren hennes finner mest formålstjenlig, med tanke på allianse av familier, eiendommer og formuer. Svermeriet for pastorens sønn Johannes, må hun nå definitivt legge fra seg. Men vil og kan hun virkelig det? Noe av det siste broren sa til henne før han ble borte, var at hun skulle følge hjertet, og hadde han ikke rett i det?
Mens den fornemme familien har sitt å slite med, foregår det også litt av hvert i tjenerskapets tilholdssted nedenunder, og i gårdens ulike driftsbygninger, som stall og fjøs. Vi får følge Oda, den nye tjenestepiken som er ansatt på prøve, og drengen Ole, som er så forelsket i tjenestejenta Edith, men som ikke har noe å tilby henne; han har egentlig mer enn nok med å overleve selv, samt underholde de fattige foreldrene som er for gamle og utslitte til å arbeide. Og så er det Ediths fosterfar Verner Gormsen, kalt VG, som hele tiden er ute etter å ta Ole for den minste forseelse, uansett om det faktisk er noe han har gjort, eller ikke.

Dette er første bok i serien Egeskov slott, og jeg må si jeg ser fram til neste bok. Liker du serier som Downton abbey eller Herskap og tjenere, tror jeg du vil like denne. Eller om du husker de svenske herregårdsseriene skrevet av Margit Söderholm og Birgit Th. Sparre? Dette er velskrevet, stemningsfullt og med engasjerende menneskeskjebner.

PS: Side 254 står det at Frederiks dødsfall på dødsattesten beskrives som et "hendig uhell". Jeg tror det rette skal være "hendelig uhell".

«Syv timer og femten minutter» av Catherine Walsh

Oversatt av Lars Nygaard
Aschehoug 2025

Molly og Andrew bor begge i Chicago, men kommer opprinnelig fra Irland. Før jul i flere år etter hverandre møtes de på flyplassen i Chicago og havner tilfeldigvis på samme fly, og med seter ved siden av hverandre. Det første året blir det skikkelig rart og flaut, og året deretter ble det også kleint. Men de følgende årene snakker de godt sammen, oppdaterer hverandre på kjærlighetsfronten og på alt som skjer i livet for øvrig.
Men så - det tiende året de er på hjemvei sammen - er det uvær og flyet blir innstilt. Molly vet hvor mye det betyr for Andrew å komme hjem til jul (selv er hun ikke like sterk tilhenger av julefeiring), og jobber hardt for å finne en plan B, og kanskje C også. Alt for å komme tidsnok tilbake til Irland, så jula kan feires der.
Mens de baler med alternative reiseopplegg, havner de et sted tilfeldigvis under en misteltein og gir etter for oppfordringen om å kysse, for det er jo sånt man skal når man står under en misteltein! Molly blir overrasket over de sterke følelsene som settes i sving av dette ene, uskyldige kysset. Men hun gjør hva hun kan for å undertrykke det hun føler. For vennskapet med Andrew betyr så mye for henne - det vil hun ikke ødelegge!

Det hoppes en del fram og tilbake i tid i denne romanen. Nåtiden er da denne tiende flyturen finner sted, så hoppes det tilbake til de andre årene de har møttes. Men det er tydelig merket når hoppene gjøres, så det bør gå greit å henge med.

Det er Molly selv som forteller, i en kjekk og humoristisk tone som gjør dette til en sjarmerende, underholdende og rørende historie.

«Moltemyra» av Ulrika Lagerlöf

Oversatt av Hanne E. Munkelien
Aschehoug 2025

Västerbotten, Nord-Sverige 1930-tallet: Siv skulle gjerne utdannet seg til lærer, men i stedet for studier må hun ta seg arbeid utenfor hjemmet, siden faren - som pleier hogge tømmer hver vinter - har skadet seg og ikke kan stå på som før. Først har hun småjobber i bygda som hushjelp, men så ordner faren en jobb i tømmerskogen, som kokke for 10 mann med tilhold i ei tømmerkoie i nærheten av der de jobber i skogen. Siv skal bo sammen med dem; hun får en slags gardin foran køya, så hun har da litt privatliv. Hun har ikke så mye erfaring med å lage mat til så mange, men etter en bratt læringskurve får hun taket på det. Og hun trives faktisk. Flere av mennene hun treffer på i skogen har et godt øye til henne, men John - ungkar, gentleman og mange år eldre enn henne - passer på.

I 2022 treffer vi Eva som arbeider i et skogselskap i Uppsala. Hun må rykke ut til nettopp Västerbotten der det skal hogges skog, men der lokalbefolkningen, med støtte fra influensere fra mer sentrale strøk, protesterer og aksjonerer mot prosjektet. Eva er god på å håndtere media, og en stund ser det ut til at hun får roet gemyttene. Men med større kjennskap til flere fasetter av hva konflikten består i, endrer hun syn på saken og ønsker egentlig et annet utfall enn det firmaet ser for seg.

Historien veksler mellom Sivs historie på 1930-tallet, og Evas opplevelser i 2022. Disse to historiene henger sammen, noe som avdekkes etter hvert som vi leser.
Dette er en god og engasjerende historisk roman, smart komponert med oppbyggingen som avdekker bit for bit hvordan ting henger sammen. Konfliktene mellom skogeiere og reindriftssamer danner bakteppet, for det er enkeltskjebnene som bærer fortellingen. Liker du historiske romaner fra bygdemiljø, iblandet kjærlighet og intriger, så er dette roman for deg.

På baksida av boka står det at dette er den første i en serie kalt Tømmerfolk.

«Kjærlighetens idioter» av Emma Hamberg

Oversatt av Eli-Ann Tandberg
Kagge forlag 2025

Gertrud er pensjonert fra jobben som bibliotekar. Det er godt hun er pensjonist nå, for biblioteket er blitt for mye av en møteplass, med masse aktivitet og ståk. Gertrud synes det var bedre før, da bibliotekene var stille plasser hvor man viet seg til litteraturstudier omgitt av store boksamlinger. Gertrud er ikke så glad i mennesker; hun har det deilig i ensomhet bare med sin Alice (oppkalt etter Alice B. Toklas) - et gammelt kastanjetre som står på eiendommen.
I Lilla Bävan, der Gertrud bor, bor også Simona. Hun har orden på livet sitt, takket være at hun er så flink til å skrive lister over alt hun skal huske på og alt hun for all del må fortrenge. Hun bor med sønnen Albin; faren hans stakk for mange år siden og har barn med ei ny dame. Det var så vondt å bli forlatt at det tilgir hun aldri. Dessverre kan dette agget ha gått ut over samværet mellom Albin og faren, men det må jo være lov å forsvare seg mot smerten det er å måtte ha noe som helst med en slik sviker å gjøre?

JP har solgt antikvariatet sitt i byen, med alle bøkene det inneholdt, og nå flytter han med katta Martha til Lilla Bävan. Med sine dyre, tidløse klær og interesse for litteratur skiller han seg ut på det lille stedet, men det var faktisk her livet hans på forunderlig vis startet.
Kastanjetreet Alice forsvinner brått og uforklarlig, noe som blir starten på framveksten av nye bekjentskaper og vennskap, som man i utgangspunktet neppe kunne tenkt seg var en mulighet.

Dette er midt i blinken for den som er interessert i litteratur og lesing, og som kan like en god kjærlighetshistorie. Lettlest og underholdende, men med mye man kan grunne over om følelser og mellommenneskelige forhold. Mange bøker og forfattere blir omtalt, så kanskje får du inspirasjon til å lese noe som er nytt for deg?

«Jordbærdager» av Dorthe Erichsen

Gyldendal 2025

Emma (35) blir dumpet av kjæresten Andreas; han har fått jobb i USA og tror ikke på langdistanseforhold.
Emma tar bruddet tungt, men etter en tid klarer hun å komme seg litt ovenpå. Men så kommer hun i skade for å rote med en lærerkollega, og da raser alt. Hun blir sykmeldt for resten av skoleåret og etter kjærlig puff fra venninnene leier hun hytte i Lillevik, et sommerparadis Emmas mormor har veldig gode minner fra. Så gode at hun blir med som ubedt gjest på lasset.
Emma leier av Jostein, jordbærbonde, politisk korrekt og miljøbevisst, og blir også kjent med Kent, eier av campingplass og bilverksted. Både Kent og Jostein er kjekke, hver å sin måte, men de er også bitre fiender, skal det vise seg. Nåja, ikke at det bryr Emma, for hun skal ligge langt unna menn, det har hun sverget på!

Hyggelig feelgood, uten de helt store overraskelsene. Starten på boka var litt trå, men jeg er glad jeg fortsatte, for etter hvert glir det lett og jeg lot meg underholde.
Her er det planlagt en hel serie - Sommerfjorden, heter den.

«Kjærlighet og andre katastrofer» av Sophie Kinsella

Oversatt av Roger Ødegaard
Gyldendal 2025

Sasha har over noe tid blitt stadig mer overarbeidet. En dag - som følge av et slags fluktforsøk fra den uholdbare situasjonen - møter hun bokstavelig talt veggen. Hun trenger en skikkelig time-out! Mora ordner med et opphold i Rilston, det som var ferieparadiset for Sasha som barn. Litt originalt å dra dit vinterstid, men desto fredeligere. For fred og ro er det hun trenger!
Mora har utgitt seg for å være Sashas personlige assistent, og gitt instrukser til hotellet som får de ansatte til å tro at Sasha er en helseguru som bare driver med yoga og inntar grønnkålsmoothier; det blir et image hun skal få slite litt med. Hun får også slite med surpompen Finn. Enda så stor og folketom stranda er, føles den for liten når hun gjør sitt beste for å unngå å støte på ham.

Kinsella på sitt beste - en morsom og romantisk historie til å drømme seg bort med.

«Menn og kvinner» av Lena Andersson

Oversatt av Gøril Eldøen 
Gyldendal 2025

Vi møter igjen Ester fra Rettsstridig forføyning (2014) og Uten personlig ansvar (2015). I de forrige bøkene slet hun med kjærligheten. Nå møter hun en ny mann, og kanskje går det bedre denne gangen? Hun er blitt eldre, modnere, kanskje har hun lært noe av sine tidligere forelskelser, og kanskje er Paul Henning av et helt annet kaliber enn dem hun tidligere forelsket seg i?
I årets roman blir vi også bedre kjent med Esters venninner, spesielt Lotta, som også har møtt en mann det kanskje kan bli noe varig med?

Handlingen er kanskje litt konstruert (det er av og til vel rosenrødt, andre steder vel mørkt), men språk og handling har fin flyt, og jeg engasjerer meg i hovedpersonene.

«Mitt livs Story» av Lucy Score

Oversatt av Kjersti Velsand
Gursli Berg forlag 2025

Forfatteren Hazel Hart har gjort det stort med sine kjærlighetsromaner, men da samlivet med Jim tar slutt, blir livet mørkt og vanskelig. Nå har hun skrivesperre og er langt nede. Forlaget krever at hun leverer manus til en ny roman innen deadline, ellers mister hun kontrakten med dem. Hazel blir nødt til å selge leiligheten i New York, men heldigvis er salget innbringende, så hun får mye hus for pengene når hun slår til på et kjøp i fraflytningstruede Story Lake i Pennsylvania. Hun har penger til overs og hyrer håndverkeren Cam Bishop til å stå for renovering og oppussing. Han er konstant gretten, men veldig kjekk, og utgjør betydelig inspirasjon for Hazel når hun endelig kommer i gang med sin neste roman...

Dette er en sjarmerende humoristisk kjærlighetsroman, i lett og variert språk. I filmverdenen ville denne blitt plassert som romantisk komedie. Det er bare å nyte!

PS: Noen av sexscenene i boka er temmelig utbroderte, så er du advart.

«En hemmelighet for mye» av Jenny Fagerlund

Oversatt av Lars Nygaard
Gyldendal 2025

Annas samboer Fred dør brått i ei ulykke. Han og Anna var på vei fra hverandre, men slik det til slutt endte er fryktelig vondt for Anna. Og verre skal det bli. Det kommer snart for en dag at Fred var konkurs med stor gjeld. Og det var ikke bare sine egne penger han hadde satt over styr; også Annas sparepenger og eiendom hadde han greid å lure fra henne og deretter miste. Så Anna står ribbet igjen på alle måter. Hun må flytte fra leiligheten, bare møbler og gjenstander hun kan bevise er hennes, får hun ta med seg.
Heldigvis får Anna mulighet til å bo i et butikklokale som sist ble brukt som hundepensjonat. Det får duge mens hun områr seg. Her blir hun kjent med naboene og blir dagmamma for tre hunder som hun ikke greier å si nei til å passe. Sakte, men sikkert får hun et nettverk og karrer seg tilbake til et liv verdt å leve.

Grei tidtrøyte, dette, og om du liker hunder, vil du sikkert hygge deg med alle de koselige hundescenene. Men jeg synes boka skjemmes av mange slappe partier, plattheter og tomme fraser; spesielt dialogene kunne vært strammet inn.

«Det begynner å bli hett her» av Catherine Isaac

Oversatt av Hege Frydenlund
Bonnier norsk forlag 2025

Lisa sjonglerer interessant og krevende jobb i et TV-selskap med omsorgen til de to guttene sine. Hun er skilt fra faren til guttene, og han bidrar ikke supermye, men Lisa greier seg.
Nå er kollega og venn Rose sykmeldt fra jobben sin, og Lisa får en ny kollega å forholde seg til. Zach fra New York er den som stepper inn, og Lisa misliker ham fra første stund. For en arrogant, selvgod fyr! Men han skal jo ikke være der for alltid. Eller? Rose er alvorlig syk, tenk om hun ikke kommer tilbake? Og det virker som om Zach kan ha en eller annen agenda om å bli værende, slik han innsmigrer seg hos både sjefer og andre. Men Lisa skal neimen ikke la seg bedåre, det er i alle fall sikkert!

Men kan man alltid stole på førsteinntrykket man får av folk? Det kan nok hende at Lisa må ta dette opp til revurdering...

Hyggelig, romantisk og morsom feelgood. Denne koste jeg meg med!

«Under stjernene i Paris» av Karolina Schützer

Oversatt av Aleksander Melli
Gyldendal 2025

Sophia er hardtarbeidende TV-reporter. Stillingen som utenrikskorrespondent i Kairo er ledig, og Sophia er ganske sikker på at den stillingen er hennes. Det vil passe så bra også med tanke på å legge Stockholm og eksmannen Viktor bak seg. Leiligheten har hun allerede leid ut og alt er klart. Men som det heter i ordtaket, så skal man ikke selge skinnet før bjørnen er skutt! Korrespondentjobben går til en annen, og Sophia blir helt nummen av overraskelse og sjokk. Faktisk så nummen at hun for første gang ikke klarer å levere på en direktesending. Så i stedet for å pakke og reise til en spennende stilling i Kairo, får hun beskjed fra ledelsen om å ta ut alt hun har av ferie og avspasering for å slappe av og samle krefter; det er snakk om ti hele uker.

Så dør Sophias elskede bestemor like etter, og til hennes overraskelse får hun vite at bestemoren eide en bar i Paris. Og den skal Sophia arve! Sophia har ingen interesse av å eie en bar i Paris, så den er hun bestemt på å selge. Men siden hun nå har fri i ti uker, så kan hun jo reise til Paris, snakke med de som driver baren i dag, og ta del i gjennomføringen av salget.

Vi får være med Sophia til Paris og opplevelsene hennes der. Det kan nok hende at tankene hun har om barer i Paris, samt planene hun har for eget liv, kan komme til å gjennomgå en endring.

Hyggelig feelgood!