«Fedrenes misgjerninger» av Åsa Larsson

Oversatt av Kari Bolstad
Gyldendal 2022

Statsadvokat Rebecka Martinsson er satt til å ta hånd om uendelige mengder kjedelig papirarbeid. Hun lengter etter å få gjøre noe realt politiarbeid. Så da rettslegen Lars Pohjanen (gammel og dødssyk) ber henne om hjelp til etterforskningen av et gammelt drap, stiller hun opp tvert.
Snart er hun viklet inn i en innfløkt etterforskning, bestående av ingredienser som familiemysterier, ny og gammel kjærlighet, korrupsjon og maktmisbruk.

Dette er sjette roman fra Åsa Larsson med Rebecka Martinsson i hovedrollen, og skal vi tro etterordet i boka, er det også siste roman om henne.

Deler av boka leste jeg med interesse, men til sjuende og sist er boka altfor utflytende og mange ganger kjedelig detaljert etter min smak, både i handling og persongalleri. Her kunne det vært kuttet i persongalleriet ved at roller ble slått sammen. Hvis romanen på alvor skal ses på som kriminalroman, kunne man også kuttet mye av "utenomsnakket", som for eksempel scener og betraktninger om hunde- og kjærlighetsliv.

Boka ble kåret til årets beste krim i Sverige i 2021 leser jeg på baksiden, og jeg har hørt om lesere som er begeistret for boka, så selv om ikke jeg syntes dette var noe særlig til leseopplevelse, så finnes det helt sikkert lesere som vil kose seg. Hvis man liker det jeg kaller "hopp-og-sprett"-romaner (man hopper stadig mellom scener og steder, gjerne kutter akkurat der det er mest spennende for å returnere etter x antall kapitler), og kan like sjangerblandingen krim og feelgood.

«Freaks : ungdomsroman» av Jan Tore Nereng

Gyldendal 2021

Mikkel begynner på en annen videregående skole enn bestevennen Simen og alle de andre han gikk på ungdomsskole med, og på den nye skolen sliter han med å få venner. Helt til David og gjengen dukker opp. Fra da av føler Mikkel seg inkludert og har det fint. Men da han får være med de nye vennene på et møte, skjønner han at de tilhører en slags religiøs sekt, og de har en del holdninger - blant annet til homofile - han ikke uten videre kan gå god for. Han forsøker å se forbi de holdningene han ikke aksepterer, men så gjør han en oppdagelse...

Dette er første bok i serien Gutta, som forlaget lanserer som spennende og actionfylte bøker for ungdom. Denne første boka var i alle fall spennende, da det først tok av. Romanen er kort, bare 104 sider, så ungdom som ikke er så trent til å lese, vil kanskje velge å lese denne.

«Fumbler» av Nina Borge

Gyldendal 2022

Emils mamma har vært arbeidsledig i flere måneder og sliter med å få ny jobb. Imens er økonomien for henne og Emil uhyre anstrengt, og Emil må droppe å være med på det meste av det kameratene holder på med, for alt koster penger. Penger han ikke har.
Så blir han invitert med på FIFA-turnering hjemme hos Magnus, dit drar han sammen med bestekompis Sondre. Det Sondre har "glemt" å fortelle Emil, er at det koster penger å delta i turneringen. Og det er ikke bare å vippse 300 kroner når du har så gammel telefon at den ikke kan brukes til vipps, og uansett ikke har de pengene å sende! Emil vil veldig nødig fortelle hvordan det står til med økonomien hjemme, så han greier i stedet å rote det skikkelig til for seg. Og situasjonen mellom Sondre og Emil blir ikke bedre av at Sondre lenge har forsøkt å manne seg opp til å fortelle Rikke at han er forelska i henne. Og mens Sondre somler med å få det sagt, skjer det uheldige at Emil og Rikke utvikler følelser for hverandre...

Engasjerende ungdomsroman med sannsynlige problemstillinger. Både gutter og jenter bør kunne kjenne seg igjen.

«Dama til Rune» av Marianne Teie

Cappelen Damm 2022

Hovedperson og jeg-person i denne romanen orker ikke lenger å være "dama til Rune". Nå har hun reist til hytta på Sjusjøen, som hun og søstera eier sammen. Rune ringer og ringer, men jeg-personen nekter å snakke med ham; hun har jo på en måte rømt fra ham, må bare ha ei pause.
Etter hvert som dagene går og hun opplever små ting i et ganske stille hyttefelt, blir vi presentert hendelser og møter som forteller oss hvordan og hvem hun er, og kanskje samtidig hvem og hvordan hun ønsket hun var. Vi får også tilbakeblikk på livet hun har levd, og det har ikke vært enkelt. Sakte pusles dette sammen til at vi får et slags helhetsbilde av jeg-personen og situasjonen hun står i, og jeg som leser kjenner på et håp om at dette skal kunne la seg løse til beste for alle parter.

Dette var en velskrevet roman som vekker tanker og følelser. Forfatteren lykkes i å gi et bilde av et sammensatt og troverdig menneske.
Forfatteren har tidligere gitt ut dikt, dette er hennes første roman. Jeg håper hun kommer med flere!

«Journalisten og morderen» av Janet Malcolm

Oversatt av Alexander Leborg

I 1984 ble journalist og forfatter Joe McGinniss saksøkt av Jeffrey MacDonald for å ha skaffet seg tilgang til MacDonald (som da var tiltalt for mord), venner, familie og forsvarsteamet hans ved å innynde seg og late som om han var en venn og støtte for MacDonald. Mens han i realiteten mente MacDonald var skyldig og visste at han kom til å stå fram med den holdningen i boka han holdt på å skrive. Boka het "Fatal vision", ble utgitt i 1983, og i den ga McGinniss et skikkelig dolkestøt i ryggen på MacDonald, som hadde inngått kontrakt med Joe McGinniss som sikret McGinniss enerett til å snakke med ham. MacDonald gikk selvsagt ut fra at boka McGinniss skrev skulle forsvare og framstille ham som en uskyldig dømt.

Denne boka handler om etikken i journalistikken; hva er det greit at en journalist gjør for å få et intervjuobjekt til å snakke, og til å fortsette å snakke? Hadde MacDonald sluttet å snakke med McGinniss om han hadde sagt som sant var, at han trodde MacDonald var skyldig i drapene han var anklaget for?

«Analfabeten» av Agota Kristof

Cappelen Damm 2021

Denne boka består av 11 korte kapitler, der Agota Kristof forteller om livet sitt. Hun var et begavet barn og kunne lese fra hun var fire år. Men som 20-åring flyktet hun fra Ungarn til Sveits, og måtte lære seg et nytt språk. Til tross for at hun måtte begynne på nytt med et fremmed språk, lyktes hun i å bli forfatter.

Dette var en interessant, liten bok.

Jeg siterer fra kapittelet "Hvordan blir man forfatter?":
"Først og fremst må man skrive, selvfølgelig. Så må man fortsette å skrive. Selv når det ikke interesserer noen. Selv når man føler at det aldri kommer til å interessere noen. Selv når manuskriptene hoper seg opp i skuffene og man glemmer dem, alt mens man skriver flere."

«Den siste komle» av Arild Rossebø

Flamme forlag 2022

Jeg-personen i romanen har nylig mistet mora si. Det var et ventet dødsfall, siden hun var uhelbredelig syk, og før det var for sent, fikk jeg-personen henne til å lære bort hvordan hun lagde komler.
Nå får jeg-personen litt tilfeldig vite at faren også er død. Faren og mora var skilt, og de mistet kontakten med faren etter det bitre samlivsbruddet. Men er det ikke i drøyeste laget ikke å få beskjed da faren din er død!?
Jeg-personen ringer broren og overbringer nyheten, og de blir enige om å dra i farens begravelse sammen.

Interessant og tankevekkende om en ganske spesiell familiesituasjon.

«Dypet : thriller» av John Kåre Raake

Gyldendal 2022

Vi møter igjen Anna Aune fra Isen (2019), der hun så vidt kom levende fra jakten på en massemorder på Nordpolen.
I starten av årets roman befinner hun seg på en base i Sibir, der hun sammen med Marco - den andre overlevende fra hendelsene på Nordpolen, og Boris - redningsmannen hennes - får behandling for skadene. Anna ser fram til å gjenforenes med familien i Norge, men i stedet for å reise hjem, blir hun truet til å dra tilbake til Nordpolen for å lete etter et vrak fra krigens dager. Dette i samarbeid med blant andre vitenskapskvinnen Czarina Blum, som hele livet har kjempet mot mektige menns trakassering og kjønnsdiskriminerende holdninger.

Jeg lot meg begeistre av Isen og har ventet på oppfølgeren. Dessverre har forfatteren - etter min mening - laget en altfor kompleks fortelling denne gangen. Det er mange personer og handlinger både i nåtid og fortid, så det blir mange hopp og et svulmende persongalleri. Det blir for mye å holde styr på, og de stadige sceneskiftene gjør at spenningen ikke får bygge seg opp, det blir i stedet som å starte på null gang etter gang. Riktig spennende blir det først idet dykkingen starter ca to tredjedeler ut i romanen, men da kan man med rette si at det blir klaustrofobisk.

«Det er jeg som kan hjelpe deg» av Kjersti Halvorsen

Cappelen Damm 2022

Edvin er psykolog på det forfalne Kvervel-slottet som huser en institusjon for behandling av rusavhengige. Edvin har samboer og lever et godt og stabilt liv. Det vil si: Inntil André dukker opp som pasient på institusjonen. Han og Edvin har en felles fortid som gjør det vanskelig for Edvin. Mørket og fornedrelsen fra da Edvin var barn og André plaget ham, dukker uvegerlig fram. Det gode og stabile i Edvins tilværelse rystes i grunnvollene og plutselig er han som den forsvarsløse og usikre 12-åringen fra den gang, og utøver handlinger som for de som står rundt - som han ikke har fortalt hemmeligheten sin til - fortoner seg som komplett ubegripelig.

I starten irriterte jeg meg over det jeg syntes var dårlige metaforer, unødvendige detaljer og klønete beskrivelser, og holdt på å legge vekk boka. Heldigvis gjorde jeg ikke det.
Noen eksempler på det som fikk meg til å klø i språkvask-fingrene:
Side 20: «Han sa hei, og tippet kaffekoppen for å hilse.»
Side 25: «Gerd la papirene fra seg og lot brillene henge rundt nakken.»
Side 31: «Muskelhaugen i brystet ble medgjørlig en stund.»
Side 58: «Edvin kjente kroppen koagulere.»
Side 70: «Edvin så bussen kjøre ut av tunet. En tung katt reiste seg og forlot flekken i brystet. Han var liksom alene hjemme, kunne gjøre som han ville.»
Side 149: «Han fylte hendene med sædlignende såpe, fordelte den og vasket.»

Men altså: Heldigvis fortsatte jeg å lese. For dette var en interessant og engasjerende roman. Fortellingen er i tredje-person, men tett på Edvin. Som leser blir jeg stadig mer usikker på hvor mye jeg kan stole på Edvin og følgelig også fortellerstemmen. Denne usikkerheten bidrar til at romanen til tider blir spennende som en thriller.
Boka kan sikkert leses og tolkes på ulike måter, så den burde kunne fungere fint som utgangspunkt for diskusjon i en lesesirkel.