«En delt på to» av Kaia Linnea Dahle Nyhus

Flamme forlag 2025

Oda er vokst opp med mamma. Så blir hun stor, flytter på hybel, blir etter hvert sammen med Espen og flytter sammen med ham i en blokkleilighet. Egentlig ville hun at de skulle bodd i villa, men det synes Espen er så mye styr og jobb, så det blir leilighet. Det er litt fram og tilbake om de skal ha barn, men så blir Oda gravid, så da blir det bebi på dem. 
Livet er ikke alltid så enkelt, det er krevende å bo med andre, og ekstra krevende når man har barn, for barnets behov må gå foran. Dette får også Oda og Espen erfare.

Romanen er skrevet i en naiv stil, fortellerstemmen jeg hører for meg er lys og pludrete. Men under dette smått humoristiske laget, ligger alvoret.
Romanen skiller seg ut med denne stilen, og jeg likte at boka var så lettlest. Her ligger mye mellom linjene, det er mye å fundere og undres over.

«Den kvelden vi ble ekte» av Linda Eloise Pedersen

Bonnier norsk forlag 2025

Elvira har byttet skole midt i tiende klasse fordi hun på den forrige ble utsatt for brutal mobbing. Nå som hun har fått en sjanse til å starte på nytt, gjelder det å finne venner og for all del ikke komme på kant med noen! Heldigvis blir hun snart inkludert i en venninnegjeng som virker veldig lovende. Bare at de andre jentene i gruppa finner på at Elvira skal få en challenge, nemlig gjøre Johan i klassen forelsket i seg, og så dumpe ham. Litt motvillig går hun med på det, vennskap er jo noe man må investere i, ikke sant? Det går greit å få kontakt med Johan og det utvikler seg som det skal, bare at Elvira begynner å like ham på ekte, og DET var jo ikke etter planen.

Dette er en velskrevet ungdomsroman med bra driv. Det hører med en sidehistorie; noe som skjedde for mange år siden, som nå dukker fram i lyset igjen og som angår Elvira.
Jeg likte romanen veldig godt! Et relativt stort persongalleri og denne sidehistorien som man hopper til og fra, gjør kanskje at den passer best for de trente leserne.

Nominert til Uprisen 2025.

«Kjærlighet og andre katastrofer» av Sophie Kinsella

Oversatt av Roger Ødegaard
Gyldendal 2025

Sasha har over noe tid blitt stadig mer overarbeidet. En dag - som følge av et slags fluktforsøk fra den uholdbare situasjonen - møter hun bokstavelig talt veggen. Hun trenger en skikkelig time-out! Mora ordner med et opphold i Rilston, det som var ferieparadiset for Sasha som barn. Litt originalt å dra dit vinterstid, men desto fredeligere. For fred og ro er det hun trenger!
Mora har utgitt seg for å være Sashas personlige assistent, og gitt instrukser til hotellet som får de ansatte til å tro at Sasha er en helseguru som bare driver med yoga og inntar grønnkålsmoothier; det blir et image hun skal få slite litt med. Hun får også slite med surpompen Finn. Enda så stor og folketom stranda er, føles den for liten når hun gjør sitt beste for å unngå å støte på ham.

Kinsella på sitt beste - en morsom og romantisk historie til å drømme seg bort med.

«Menn som faller» av Ellen Sofie Lauritzen

Cappelen Damm 2025

Selna Bru fyller 40 år idet romanen åpner. Og det er neimen ikke mye å glede seg over, arbeidsløs og mislykket på alle mulige vis som hun er. Men så får hun med seg et innlegg på sosiale medier om forfatteren RT Remi; en film viser at han faller død om på gata, og kommentarene røper at det er mange som synes dette er godt nytt. Det synes også Selna. For det var RT Remi som forårsaket at hun ble kastet ut av det gode selskap.
Ikke lenge etter blir Selna kontaktet av forleggerlegenden Beatrice James som ber Selna skrive en true crime-biografi om RT Remi. Og det må skje fort, før RT Remis forlag rekker å gi ut sin biografi som sikkert skal hylle RT Remi noe voldsomt. Her må det sikres at det sanne bildet av mannen kommer fram!
RT Remi var siktet for å ha dopet og voldtatt flere kvinner, men ble frikjent. Selna starter researchen, men oppdager at det er flere ting som ikke stemmer så godt med bildet hun har planlagt å ende opp med - den slu voldtektsmannen som lyktes med å slippe unna straffen...

Vi følger Selnas jakt på kilder og informasjon, og litt for litt får vi vite sammenhengen. 

Forlaget presenterer boka som «en drivende psykologisk spenningsroman». Det synes jeg kanskje er å ta i litt, men boka er absolutt engasjerende. Godt komponert og fortalt i en humoristisk, slagferdig stil. 

«Du vil kjenne eit lite stikk» av Ingvild Skølt

Aschehoug 2025

Hanne er ferdig med legestudiet, no ventar turnustenesta på Granmo sjukehus. Her får ho fort forståing for kvar i hierarkiet ho høyrer til - ho skal i alle fall ikkje ha sitjeplass ved møtebordet, det er det berre overlegane som har. Men lågt i hierarkitet til tross; ho blir regelrett kasta ut i det. Viktige avgjerder og vanskelege tilfelle blir hennar ansvar å ta hand om åleine. Det vil seie: Eigentleg er det ein ho skal kunne stø seg på, men han verkar meir oppteken av å skjerme seg sjølv enn verkeleg å vera til hjelp for ein nyklekka lege.
Det skjer dramatiske ting som Hanne kjenner skuld for ikkje å ha handsama bra nok. Er ho lege på ekte, eller er ho av dei som berre var skuleflink, som ikkje egnar seg og bør lukast vekk? Usikkerheita er stor.

Boka er velskriven, med gode skildringar og bilete. Nokre bilete er kanskje vel opplagte, som at Hanne går omkring i ein altfor stor legefrakk.
Hanne og mora sine replikkar er dei einaste på nynorsk - alle andre pratar bokmål. Kanskje er dette og eit litt opplagt bilete på at Hanne kjenner seg utanfor på staden ho har flytt til.

På same vis som Hanne kjenner seg ute av stand til å passe på pasientane sine, tek ho heller ikkje særleg godt vare på seg sjølv. Ho et nesten ingenting, piskar seg sjølv ut på lange joggeturar, driv seg sjølv til fysisk og mentalt samanbrot.
Men så kan det jo vere at det skjer ting som er meir positive enn negative, som får ting til å snu? Eg røper ingenting, her må du lese sjølv!

Eksempel på ein god skildring, åpninga av romanen side 6:
«Sjukehusblokka tronar i utkanten av byen, som eit Soria Moria i betong. Det er eit bygg som veit best, tilbakelent og ruvande, i den veldige skuggen heng både varsku og håp. Vindauga er rad på rad i åtte etasjar med teieplikt og gardiner som er trekte for, innanfor er livet og døden og alt imellom.»
Og side 113:
«Fortvilinga flyt fritt utover golvet. Gråten trekkjer seg inn i fillerya, angsten skvulpar mot tapeten.»

Forfattaren er sjølv lege, og dette er debutromanen hennar. Ein solid debut, her kan du bli både oppslukt og engasjert.

«Hvem på en fredag» av Emely Benedicte Kahrs

Cappelen Damm 2025

Nelly avspaserer en fredag i april. Hun har akkurat sluttført og levert fra seg et prosjekt på jobben og kan vel ha fortjent en dag fri. Hun skal ha venninnegjengen til litt mat og vin i kveld, nå har hun god tid til å planlegge meny, handle inn, velge blomster til bordpynt. Hun rekker en yogatime også, og kanskje å stikke innom mormor? Hun har fått melding fra mor om at mormor har falt stygt og skadet seg, så hun bør jo stikke innom med en blomsterbukett?
Fredag er byttedag, det vil si at datteren Linda skal til faren sin, som har henne annenhver uke. Da starter ei hel uke med savn for Nelly, fram til Linda kommer tilbake til henne. Så venninnekveld blir helt riktig; det kjennes best å holde seg beskjeftiget.

Det er ikke småtteri Nelly rekker både å tenke på og gjøre i løpet av en dag, for ja - hele romanen foregår på en dag. Dette er hesblesende, mange gjøremål og stort tankekjør, samtidig en god blanding av sårt og vittig. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det Nelly baler med.

«Postkortet : roman» av Anne Berest

Oversatt av Henninge Margrethe Solberg
Gyldendal 2025

Annes familie mottar en dag et postkort. På kortet er det skrevet - med en merkelig, klønete skrift - fire navn:
Ephraïm
Emma
Noémie
Jacques

Dette er navnene til Annes mormor og morfar, tante og onkel. Alle fire ble deportert under andre verdenskrig, og døde 1942 i Auschwitz.
Hvem har sendt dette besynderlige kortet? Og hva er budskapet?

16 år senere begynner Anne å nøste, i tett samarbeid med moren Lèlia. Resultatet blir denne romanen, hvor  vi får historien til familien, tragedien som rammet og som utryddet nesten alle sammen. Vi får også historien til den ene overlevende: Myriam, Lélias mor som slapp unna, takket være tilfeldigheter og en fast beslutning fra Myriams foreldre, om at hun skulle dra bort og gå i dekning, for all del ikke melde seg til myndighetene.

Dette er en meget sterk historie, som berører og engasjerer.

«Villederen» av Viveca Sten

Oversatt av Kari Engen
Bonnier norsk forlag 2025

En gjeng bestående av seks studenter kommer til Åre for å bo på hytta til foreldrene til den ene i gjengen - Wille. Her skal de feste og ha det gøy, og stå på ski, så klart. Men så ender det fryktelig galt; en morgen mangler Fanny, og da de begynner å lete etter henne, finner de henne død i snøen ved hytta.
Det kunne ha vært en ulykke, at hun ravet ut nærmest naken og overstadig beruset, og følgelig frøs i hjel, men det viser seg snart at det var drap. Kan det ha vært en av de andre i gjengen som står bak? Men hva var i så fall motivet?
Kollegene Hanna Ahlander og Daniel Lindskog i Åre-politiet får saken.

Boka fungerer som grei og lett underholdning; verken plottet eller språket utmerker seg. Krim for den som liker at privatlivet til de impliserte blir belyst, her følger vi særlig Hanna og Daniel. Dette er fjerde bok om dem, i serien Mordene i Åre.

«En verden i flyt» av Dana Vowinckel

Oversatt av Ute Neumann
Pax forlag 2025

Margarita er hos mormor og morfar i Chicago over sommeren. Hun savner vennene og faren Avi i Berlin. Avi er kantor i en synagoge, og livet hans er preget av jødisk tro, ritualer og bønn. 
Han har vært alene med Margarita siden hun var liten, siden Marsha forlot dem. Marsha befinner seg i Jerusalem, og nå ønsker hun at Margarita skal komme og tilbringe noen dager hos henne. Hun vil vise henne Israel og bli bedre kjent med dattera. Margarita har ikke spesielt lyst, men føler seg presset, og drar så for å være hos Marsha disse siste dagene av sommerferien.
De legger ut på en biltur gjennom Israel, og det viser seg at det ikke er så enkelt å være eller finne sammen som begge kanskje håpet.

En fin fortelling om en familie, om jødisk kultur og tro. Å være jøde i dag ser ut til å romme en vid variasjon; ut fra hvor en bor, hva en er påvirket og formet av, og hva en ønsker selv.

Sitat side 156, om Avis forhold til troen:
«Hannah gikk åpenbart ut fra at troen kom først og deretter sangen, men det var omvendt: Sangen forpliktet ham til å tro. For ordene han fikk lov til å synge, som var yrket hans, det var ord som åpnet opp meningen med verden for ham, iblant også det meningsløse, lykke og smerte.»

Side 185, det er også her Avi vi følger:
«Margarita kom også til å dra. Knuse det ynkelige hjertet hans. Bare man kunne gått fra seg selv, tenkte han, han ville gjort det.»

Fortellingen skifter mellom å følge Margarita og Avi, annethvert kapittel. Det gir fin variasjon og det er lett å forstå hvem man er hos til enhver tid. Språket er variert og flyter godt.

Litt pirk til slutt:
Boka har noen litt merkelige trykkfeil, bokstaver som ser ut til å ramlet ut, slik som f.eks. "eskyldt" (beskyldt) side 170, "ammen" (sammen) side 237, "bservert" (observert) side 292.

«Innflytteren» av Tana French

Oversatt av Egil Halmøy
Cappelen Damm 2025

Ekspolitimannen Cal Hooper har nylig flyttet fra Chicago til et sted på den irske landsbygda. Her er det fredelig, her kan han nyte det rolige livet på landet, noe helt annet enn kjaset i storbyen.

Det viser seg etter ei stund at den fredelige landsbygda kanskje ikke er bare idyll likevel. Det dukker opp en ung gutt som Cal etter hvert får lirket ut av hva egentlig kom og ville spørre Cal om. Det viser seg at storebroren hans forsvant for flere måneder siden. Alle tror han har stukket av til en annen og bedre tilværelse, politiet har henlagt saken, men Trey tror noen har kidnappet broren, og at det er derfor han ikke kommer hjem igjen. Cal bestemmer seg for å hjelpe Trey, selv om han frykter at svaret han eventuelt kommer fram til, kanskje ikke vil være helt i tråd med det Trey ønsker.

Denne spenningsromanen er velskrevet, har interessant persongalleri, humor og snert, så her er det bare å nyte!

Sitat fra side 32, her har Trey begynt å sirkle inn Cal, og Cal lurer på hvem han kan være og hva han er ute etter.
«Cal skulle gjerne fått en liten pekepinn på hvem guttungen kan være - han trodde han hadde brukbar oversikt over alle naboene, men han vet ikke om noen barn - men å begynne å stille spørsmål om lokale unggutter når du er en nyinnflyttet middelaldrende mann, høres ut som en god plan hvis du er hypp på juling og et par mursteiner gjennom vinduet, og han har nok å tenke på fra før.»