«Eufori: en roman om Sylvia Plath» av Elin Cullhed

Oversatt av Vibeke Saugestad
Gyldendal 2022

Vi går inn i forfatter Sylvia Plaths liv i 1961. (Etter å ha kommet gjennom det innledende kapittelet, som er datert 7. desember 1962). Hun er snart tobarnsmor, hun har gitt ut en diktsamling og skal snart gi ut romanen Glassklokken. Hun er gift med forfatteren Ted Hughes. Som mann kan han ha større frihet selv om han har familie og små barn. Han kan stenge seg inne på rommet og skrive, mens Sylvia ikke har denne friheten. Kroppen er i bruk til svangerskap, fødsel og amming, det suger krefter. Når barna sover eller passes av andre, må hun selv hvile. Når skal hun få skrevet? Hun trenger skrivingen, den gir henne utløp for det som yrer og koker i hodet.
Hun elsker Ted, men hun er også sjalu på ham. Og idet hun oppdager at han er utro med en kvinne som har vært gjest hos dem i hjemmet deres på landsbygda i England, begynner det å gå bratt utfor.

Forfatteren presiserer innledningsvis at dette er en roman og ikke må leses som en biografi. Dette er fiksjon og litterær fantasi.
Jeg kan se noen betenkeligheter ved å håndtere et virkelig menneske på dette viset, men jeg ble uansett sterkt grepet og jeg får lyst til å vite mer om Sylvia Plath og det hun skrev. Plath tok livet sitt i februar 1963, bare en måneds tid etter at romanen Glassklokken ble utgitt. Romanen skal være selvbiografisk, der hovedpersonen Esther er en 19-årig student som sliter med angst og depresjon.

I Cullheds roman er det Sylvia som har fortellerstemmen, og man får nærmest inntrykk av at hun hadde bipolar lidelse. Jeg opplever i alle fall at det svinger mellom høy tro på seg selv og skaperevnen, og tanker om at hun er null verdt og ikke får til noen ting. At hun slet med depresjon er vel hevet over enhver tvil, og kanskje må man ha noen maniske perioder for å kunne skape, gitt den situasjonen hun levde i?

Jeg opplever at Cullheds roman er full av fortvilelse, vanskelige tanker og følelser. Språket er ladet og poetisk. Kanskje var det slik Sylvia hadde det med seg selv, kanskje ikke. Uansett er dette meget engasjerende og sterk lesning.