Snorre er 12 år denne sommeren som er så usedvanlig tørr og varm - en tørkesommer. Han går ut av 6. klasse, til høsten venter ungdomsskolen. Nye drifter og tanker er i ferd med å våkne både i ham selv og i jevnaldrende skolekamerater. Flere erter ham for å være jente; det synes Snorre er forferdelig vanskelig. Ser han seg i speilet, kan han kanskje forstå at de synes han er femi, men han er ikke noen jente! Men kanskje han er en alv?
Hjemme ligger mor og sover for det meste, når hun ikke er sint og aggressiv og fysisk går løs på faren. Storebror Egil er vrien å forstå seg på - av og til er han grei, men oftere er han regelrett slem mot Snorre.
Nabobonden Rolleiv tar med Snorre til badeplassen han kaller Sjelefreden, men Snorre merker at det denne sommeren er et eller annet som er annerledes med badeturene deres. Han erfarer til slutt at Rolleiv ikke er den snille og trygge badevennen som bare vil sørge for at guttungen får avkjølt seg i sommerheten.
Romanens handling med Snorres opplevelser ligger noen år tilbake i tid. Om du selv har vokst opp på bygda omtrent på tiden Opstad skriver om, er det sannsynlig at du vil kjenne deg igjen. Jeg gjorde i alle fall det. Uansett om du er annerledes eller ei, så knuges du av frykten for å skille deg ut fra mengden.
Romanen er skrevet på dialekt. Det er slikt som kan gjøre tekster tyngre å lese, men i dette tilfellet fungerer det helt greit; flyten er god fordi innholdet virkelig engasjerer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar