Frida har reist til Bodø, der det skal feires at storebror Mads fyller 40 år. I Oslo sitter samboer Jostein igjen og er sint på henne. Det var meninga han skulle komme etter for å delta i feiringa, men nå nekter han. Hvorfor det? Hva har skjedd, hva har Frida gjort?
Det kommer fram mens vi følger Frida i oppholdet i Bodø, at hun har et vanskelig forhold til foreldrene sine, som ble skilt da mora forlot Bodø og flyttet tilbake til Tromsø, hvor hun kom fra. Frida ble igjen hos far, mens Mads hadde flyttet hjemmefra da. Både Frida og faren følte seg sveket av mora; Frida kanskje mest preget til denne holdningen fra å ha tatt farens parti. Faren ramla stadig mer sammen, mens Frida greide seg på et vis, med støtte fra farmor og venninna Kine. Men det var nok fint for Frida å flytte til Oslo, ta utdanning og få et liv langt unna barndommens Bodø. Men kan man flykte fra barndommen sin, og hvordan den formet en?
Faren er dement og bor på hjem, og Frida har ikke lyst til å besøke ham. Og når mora og den nye mannen kommer til byen, er hun ikke så sikker på om hun har lyst til å treffe dem heller.
Denne romanen likte jeg veldig godt. Lettlest og engasjerende, og til å kjenne seg igjen i for alle som har familie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar