Ingrid Winter fra Ingrid Winters makeløse mismot (2015) og Winter i verdens rikeste land (2016) er tilbake. Det er bare september, men Ingrids søster Erle og moren deres har allerede begynt å mase om jula. Uten at Ingrid helt skjønner hvordan det går til, har hun invitert både søster med familie, foreldrene og svigerforeldrene til å feire jul hos seg - hva kommer ektemannen Bjørnar til å si når hun får kvinnet seg opp til å fortelle ham hvor mange gjester som kommer?
På jobben er det heller ikke hvile å få; der har det blitt innført åpent kontorlandskap. Ledelsen hevder prosessen har vært vid åpen, men ingen av de ansatte har engang visst hva som skulle komme. Å sitte i åpent landskap med veiledning av studenter som toppen av kransekaka, blir akkurat så slitsomt som Ingrid har sett for seg, men de få møterommene som finnes er alltid okkupert av kollega Peter og et par andre som har dokumentasjon på at de er hypersensitive og ikke tåler å sitte i åpent kontor.
Det er mer å slite med også, den yngste datteren er muligens autistisk, nabodamen er slitsomt positiv til det meste livet har å by på av prøvelser, og Ingrid har en kul i nakken hun begynner å bli ganske sikker på er kreft...
Jeg setter merkelappen feelgood på denne romanen. Dette er hyggelig lesning, de helt store latterbrølene kaller den ikke på, men litt humring her og der. De store overraskelsene byr den ikke på, men det er velskrevet og drivet er bra stort sett hele veien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar