Vi møter igjen brødrene Carl og Roy Opgard fra Kongeriket (2020), og det er Roy som forteller. Carl driver spahotellet og er liksom den fødte ledertypen, mens Roy er fornøyd med å drive bensinstasjonen. Men han har i tillegg planer. Han skal bygge en svær berg- og dal-bane av tre. Det kommer til å bli en kjempeattraksjon for bygda!
Men hvordan skal det gå om motorveien blir lagt utenom Os, slik det er planer om? Her er gode råd dyre, men brødrene har jo blant annet penger, så dette skal vel la seg ordne.
Lensmannen - eller politiavdelingsleder - Kurt Olsen er stadig ute etter brødrene, spesielt Roy. Kurt mistenker at ikke alle dødsfall som har skjedd i nære relasjoner til brødrene er naturlige, og kanskje han en dag finner bevis for at brødrene har utført drap? Særlig er Kurt ute etter å få renvasket navnet til faren sin, som angivelig begikk selvmord.
I likhet med første roman om brødrene, er også denne spekket med dramatikk, slåsskamper, blodsutgytelser, utroskap, kjærlighet og erotikk. Samme fortellerstil; røff og muntlig. Det er noen bløtere partier der Roy utforsker kjærligheten, men det er noen skjær i romantikken også.
Etter en litt treg, refererende start (men nyttig at vi ble presentert handlingen fra første roman, for det er noen år siden nå og mye er glemt), bærer det i vei; omtrent som om vi saaaaakte heises opp i berg-og-dalbanen for så å slippes utfor i uforutsigbare svinger og fall. Da er det underholdende, handlingsdrevet, humoristisk. Rett og slett kjent Nesbø-stil.
