«Bridget Jones' baby : dagbøkene» av Helen Fielding

Oversatt av Anlaug Lia og Hege Frydenlund

Utgitt av Aschehoug 2016

Bridget Jones ønsker seg baby. Hun ser gravide overalt, føler sterkt at noe mangler i livet hennes, og den biologiske klokken tikker frenetisk. Og så blir hun gravid, men siden det er Bridget Jones vi snakker om, så er det ingenting som skjer på en enkel og normal måte. Når det omsider går opp for henne at det er en graviditet som gjør klærne trangere og trangere for hver dag som går, så er det to menn som kan være faren til barnet...

Det er uhyre sjelden jeg ser filmen før jeg leser boka, men for denne boka ble fristelsen til å se filmen på kino for stor. Jeg koste meg på kino, det er i alle fall sikkert!
Det er ulikheter mellom bok og film, og den største forskjellen er såpass stor at man nesten kan si det er snakk om to forskjellige historier. Jeg røper ikke hva denne store forskjellen bunner i, så blir du bare nødt for å lese boka selv for å finne det ut.
Litt forvirrende kan det være at denne boka kommer nå, tre år etter Bridget Jones : mad about the boy (2013) - i den boka er Bridget 51 år og tobarnsmor, så med årets roman hopper vi altså bakover i tid.

Jeg synes dette er morsom lesning, fin å drømme seg bort med i noen timer, men det er ikke så mye mer enn det; boka kommer antakelig til å bli ganske fort glemt.

«Verden som var min. Bind 2. Syttitallet» av Ketil Bjørnstad

Utgitt av Aschehoug 2016

Etter å ha lest første bind fristet det å lese fortsettelsen. Bjørnstad forteller her videre fra livet sitt, og fletter det sammen med politiske og kulturelle begivenheter innen- og utenlands.

Bind 2 er også svært tykk bok; det aller beste hadde nok vært å lest den i en ferie, da jeg ville hatt bedre tid til å sitte mer sammenhengende med lesingen. Nå kjente jeg at dette ble veldig mye på en gang, med mange navn og hendelser å holde styr på, og kanskje er det bare meg og lesesituasjonen, men jeg kjenner på at dette blir litt oppramsende. Jeg må innrømme at jeg skummet en del partier for å bli ferdig innen rimelig tid.
Kanskje kunne en litt annen regi gjort boka mer lettlest. Rammen som Bjørnstad setter med å fortelle kronologisk, ett og ett år om gangen, gjør at de enkelte trådene ikke samles.
Kanskje kunne Bjørnstad valgt en annen ordning til fortellingen, enn den kronologiske? Det fine med måten han har valgt å gjøre det, er at informasjonen kommer i en slags ubearbeidet form, så får leseren trukket sine egne slutninger.

«Paris for én» av Jojo Moyes

Oversatt av Elisabeth Haukeland
Utgitt av Bastion forlag 2016

Nell skal på romantisk helgetur til Paris med kjæresten, men så får hun melding fra ham rett før toget går; han rekker det ikke! Hun drar alene og avtalen er at han kommer etter, men så kommer ny melding: Han fikk dessverre ikke til å komme, men han håper hun vil kose seg i Paris alene! Vel, det kan ikke Nell se for seg blir mulig. Hun er nemlig ikke av den mest frampå typen, så det å skulle rusle rundt i Paris alene tiltaler henne overhodet ikke. Men å endre billetten til en tidligere retur, koster for mye. Hun bestemmer seg for bare å komme seg gjennom helgen på et eller annet vis, men så skjer det ting som gjør at helgeoppholdet ikke blir så verst romantisk likevel...

Jeg må innrømme at jeg ble ganske skuffet da jeg så hvor tynn denne romanen er. Med mye luft (for eksempel blanke sider ved kapittelskiftene), store bokstaver og noen illustrasjoner har forlaget greid å strekke denne kortromanen til å telle 203 s.
Selv om jeg ble skuffet over romanens fysiske omfang, ble jeg ikke skuffet over innholdet. Dette er hyggelig, romantisk lesning. Og siden romanen er så kort og lett, kan den sikkert også anbefales for unge jenter som er på vei over fra ungdoms- til voksenlitteratur.

«Amundsen : en roman» av Espen Ytreberg

Utgitt av Tiden 2016

I denne romanen følger vi Roald Amundsen på ferden mot Sydpolen, men får også innblikk i livet hans i tiden som fulgte etter ekspedisjonen, da han reiste rundt og holdt foredrag og kanskje kjente på misnøyen over livet slik det ble.

Romanen viser flere av Amundsens stridbare og mindre flatterende sider. Konflikten med Hjalmar Johansen er godt kjent, men her kommer det også fram andre mindre konflikter med andre deltakere i ekspedisjonen. Kanskje betydde det ikke så mye; når man lever tett på hverandre og er så avhengig av hverandre, kan det fort oppstå gnisninger og små bagateller kan føles store og uoverkommelige.

Jeg liker bøker som inspirerer til videre fundering og lesing, og det gjør denne romanen.

«Danielle» av Ida Jackson

Utgitt av Aschehoug 2016

Oslojenta Danielle (16) har planer om å bli en kjent kunstner; det skulle være en enkel sak, hun er jo ganske genial og komplett original. Men nå er bestevennen Kimma etter henne for noe hun har gjort, og selv om hun i utgangspunktet ikke er redd ham, så blir hun litt redd likevel. Han kan jo bli ganske utagerende når han er rusa...
Heldigvis har hun også sin aller besteste bestevenn Ellinor. På grunn av henne og Danielles impulsivitet, blir hun med på en politisk demonstrasjon, og deretter en studiegruppe om kommunisme. Ting skjer liksom bare, noe som burde gi mulighet for å bli kjent med nye mennesker som kanskje kan bli til enda flere bestevenner!

Danielle forteller selv i boka, og hun har en skikkelig tøff stemme. Kjapp, humoristisk, selvironisk, og troverdig. Siden hun bor alene med mora, og mora er en litt fjern mor, har nok Danielle lært å greie seg selv og modnet ganske brått. Hun har en litt vel avslappet holdning til sex og rusmidler (i alle fall alkohol), men hun  har nå overlevd så langt. Overlevelsestaktikken er humor og distanse, noe som gjenspeiler seg i fortellerstemmen.

Jeg forventer nærmest at det kommer flere bøker om Danielle, for det var noe uforløst med denne romanen. Vi går rett på, hopper rett inn i handlingen på en måte, vi må bare henge på om vi vil være med, og så slutter det egentlig ganske brått også.
Jeg ser at andre lesere innvender at tema omsorgssvikt blir altfor lettvint behandlet. Jeg ser den: Det kan være uheldig å bruke noe sånt som (lettvint?) bakteppe i en roman man kan si har hovedfokus i spenning/humor. Men hvordan skulle ellers Danielle blitt så tøff? Interessant å høre om du har noen synspunkter på dette.
Jeg kjente at jeg likte boka, syntes dette var en fin leseopplevelse, og jeg kan tenke meg å lese mer om Danielle og vennene hennes.

For ungdom i alderen 14-15 og oppover.