Merete er journalist, skriver krasse kommentarer i avisa, og hadde ikke sett for seg at hun skulle bli biografi-forfatter. Men da sjefen virker overivrig etter å gi henne permisjon for å skrive bok, forstår hun at jobben i avisa kanskje ikke er den tryggeste i verden lenger, og tar på seg bok-oppdraget.
Den hun har fått spørsmål om å skrive biografien til, er Halvdan Hanssen. Han var toppadvokat, men gjør nå stor suksess som selvhjelpsguru. Merete har ikke akkurat sansen i utgangspunktet, og da hun merker at det er mye som skurrer i Halvdans historie, får hun på en måte fordommene bekreftet. Men hva skal hun gjøre med det hun finner ut? Hun kunne spurt AC om råd, men AC er alvorlig kreftsyk, så Merete synes ikke hun kan belemre henne med dette. Heller ikke kan hun plage AC med hva hun skal gjøre når den gamle flammen Christian plutselig dukker opp igjen.
Det er Merete selv som forteller i romanen, og stemmen hennes virker troverdig, med tanke på jobben hun har. Hun har ordets makt og kan være krass om hun vil. Kanskje jeg synes hun bikker usympatisk nå og da. Boka som helhet kjennes litt pratsom, overflatisk og kunne vært strammere i fasongen, men alt i alt var dette en underholdende leseopplevelse.
Sitat side 41: «Det eneste de virker opptatt av nå, er barnebarna sine og det tilbakevendende favorittemaet: hva pensjonisttilværelsen skal brukes til. Det er ikke en eneste flik av Toscana de ikke vil besøke. Da det var kollektiv enighet om at elsykkel er et must nå når vi blir gamle, skyldte jeg på hodepine og gikk.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar