Gutten som er hovedperson i romanen og forteller selv, kjenner tidlig i oppveksten at han ikke vil være gutt; han er ei jente! Mange kommenterer også etter hvert at han er femi, de erter ham og kaller ham "Petra".
Med dette utgangspunktet ville oppveksten uansett ikke vært en dans på roser, men en ondskapsfull og arbeidssky far, ei mor som ikke klarer å fylle omsorgsrollen, to søstre som bare er sånn passe greie, og elendige boforhold i ei trekkfull rønne og i stor fattigdom topper det hele.
En dag leser han om Christine Jorgensen, født som gutt, den første som gjennomgikk kjønnsskifteoperasjon og ble kvinne. Kan det være håp for Gutten også?
Forfatteren har selv gjennomgått noe av det samme som Gutten i romanen.
Det er en meget sterk historie og vond lesning dette, samtidig som språket er så gjennomarbeidet enkelt og flyter så godt at romanen teknisk sett er behagelig lettlest.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar