I denne grafiske romanen minnes Steffen Kverneland faren, som tok livet sitt i 1981. Da var Steffen 18 år. En slik handling gjør ofte at de nærmeste undres om det var noe de burde skjønt, om det var noe de kunne gjort for å hindre det som skjedde.
En vanskelig sorg, fordi det virker så meningsløst, skremmende og ubegripelig at noen velger å gjøre slutt på seg selv.
Kverneland husker tilbake på hvordan han og faren hadde det sammen, tar fram gode minner, men viser også mindre flatterende sider ved faren. Det er et ærlig tegnet portrett, så godt det lar seg gjøre ut fra det han husker. Kverneland spør seg også om faren hadde bestemt seg lenge før det skjedde, dette at han skulle ta livet av seg. Han bar tydeligvis på et mørke, stred med noe uhåndterlig.
Dette var en veldig sterk, vemodig, kunstnerisk og tankevekkende leseopplevelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar